Vann og kapital

(Fra Dagbladet.no): "3. desember 1984 oppsto det en gasslekasje i Union Carbide-fabrikken i Bhopal i India. 40 tonn giftig gass ble sluppet ut over byen og i løpet av natta ble 3000 mennesker drept. Kjemikaliene skulle fortsette å forgifte byen i årene som kom, og Greenpeace opererer med et samlet dødstall på 20 000 mennesker.

Man kan fortsatt ikke drikke vannet i Bhopal.

Union Carbide tok aldri ansvar for ulykken og hevdet de ble utsatt for sabotasje. I 2001 fusjonerte de med selskapet Dow Chemicals. Mange mener at Dow dermed har overtatt ansvaret for Bhopal-katastrofen.

Nå har forfatteren Indra Sinha selv valgt å sultestreike - i sympati med ni Bhopal-overlevende som protesterer mot at den indiske statsministeren Manmohan Singh forsøker å lage en avtale med Dow, der de fraskrives fra alt ansvar for a Bhopal-ulykken, hvis de investerer en milliard dollar i India."

Kapitalistenes kynisme kjenner ingen grenser. Sjefene i Union Carbide og Dow Chemicals sitter vel med sine kalde forfriskninger ved et svømmebasseng på behagelig avstand fra de ulykkelige menneskene i Bhopal. Harald Eraker har skrevet om denne tragedien i Ny Tid, les mer her.

Ingen penger, intet vann

Verdensbanken og kommersielle krefter jobber for kommersialisering av vannforsyning til fattige mennesker. Heldigvis er det noen som dokumenterer det som skjer og kjemper mot det. Her trengs det både aktivister og politikere med mot!

Hentet fra Facebookgruppen "Ingen penger, intet vann" som arrangerer et møte om dette i Oslo tirsdag 17. juni kl. 18 (Tlf: 22989325. Kontaktperson: Jørgen Magdahl):

Kommersialisering av offentlige vanntjenester som nytt mantra
Kommersialisering av offentlige vanntjenester er Verdensbankens nye hovedstrategi for fattige land. Det innebærer at det offentlige tar etter styringsmåter og tankegang fra privat sektor - med vektlegging av streng finansiell kontroll, brukerbetaling og mindre rom for demokratisk deltagelse. Strategien følger etter en mislykket satsning på vannprivatisering. Men det er grunn til å spørre om utvisking av skillet mellom offentlig og privat sektor er veien å gå?

Spørsmålet ble ytterligere aktualisert av en kjennelse avsagt i Sør-Afrikas høyesterett i mai. Den erklærte at kommersialisering ved rigid håndhevelse av brukerbetaling fra fattige strider med retten vil vann, nedfelt i grunnloven. Ingen betaling, ingen tilgang til det livsnødvendige vannet. Det sørger streng håndheving av brukerbetaling for. Et eksempel på dette er såkalte ”pre-paid meters”, som er myntautomater med vannkran (se bildet). Disse er installert i fattige områder – siden det her er størst sannsynlighet for at betaling uteblir.

For meg, som har ubegrenset tilgang til godt og gratis vann, er det forferdelig opprørende at tenke på at fattige mennesker skal måtte betale for hver dråpe av det vannet de trenger til en daglig husholdning. Og jeg kan nesten ikke tenke meg større umoral enn at myndigheter og kapital slår seg sammen for å sette dette i system!

Why does a bird sing?

A bird does not sing because he has an answer. He sings because he has a song!

Mer om kopplammene

Jeg har jo tidligere skrevet en del om våre fire kopplam: 8026, 8027, Grønn og Blå. Særlig 8026 har jeg hatt et nært forhold til, men han bryr seg ikke lenger om meg, etter at jeg var bortreist noen dager. Sukk.

Her er bilder og video som viser at overgang til "lammemor" med kald surmelk har vært vellykket. Bildene er tatt i dag, 10. juni, rett etter påfyll av ny melk. 8027 er så stor at han ikke ser ut som et kopplam, men de tre andre er mer typiske i kroppen: litt korte med runde mager. (Kremt. Jeg burde kanskje ikke snakke …!)