Aldri forsent å få en lykkelig barndom

I går kveld holdt Terje Forsberg foredrag for et fullsatt Lærdal kulturhus: "Aldri for sent å få en lykkelig barndom".
Forsberg bodde i Lærdal fra 1960 til 1963. Han vokste opp med en alkoholisert og voldelig far, og familien hadde det vondt. På skolen nordpå ble han grovt mishandlet av medelever.
I Lærdal ble han ignorert, og ingen klarte å gripe inn og beskytte Terje og søsknene. Terjes liv var et mareritt helt frem til han ble 20. Som traumatisert, trakassert og tannløs analfabet var det umulig å få fotfeste i livet og han sier selv at han var "sinnsyk". På skolen i Lærdal fikk han stempel som "evneveik", og dette skulle følge ham videre da familien flyttet østpå.
Som voksen fikk Terje en spesiell kjærlighetsopplevelse, en episode som skjedde alene i skogen, der han plutselig opplevde lys, stillhet og en stemme som snakket til ham. Dette ble starten til en snuoperasjon som han senere også har fått støtte til av sin kone Grete.
Terje startet i malerlære, ble mester med eget, solid firma som nå er overtatt av sønnene. Senere har han tatt artium og universitetseksamener. Han er nå lærer og i denne måneden kommer boken hans ut.
http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?stipr=aktoer-0_69227

Han har vært presentert i radioprogram:
http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/4718560.html

En av de episodene Terje Forsberg fortalte som gjorde mest inntrykk på meg var 27. desember 1963. Da gikk faren berserk og mishandlet både konen og barna. Det ble så ille at lensmannen kom, men måtte ha hjelp av flere menn i et lengre basketak før de endelig fikk arrestert ham og fraktet ham vekk.
Etter at mannen var fraktet vekk, satt en fattig og mishandlet kvinne med opprevne klær igjen med fire rundjulte barn. Hva gjorde de skuelystne som hadde stilt seg opp rundt huset? Jo, de sneipet røyken og gikk hjem til seg selv for å feire resten av julen …