Unnskyld!

Jeg er nettopp blitt klar over
1) at jeg har forsømt denne bloggen siden juni og
2) at det faktisk hver eneste dag er folk innom her og titter.
Så jeg vil si et ydmykt unnskyld for denne sørgelige mangel på oppdatering.

Jeg har jo både tenkt og opplevd en del på disse månedene, saker som jeg kunne tenkt meg å skrive litt om.

En av sakene som opptar meg mye for tiden, er dette med "konformiterende retorikk". Vet ikke om det er noe som heter "konformiterende retorikk" eller om kloke hoder innen akademia har mer presise betegnelser på fenomenet. Poenget mitt er at folk innen f.eks. finansnæringen, politikk og helseforetak alle ser ut til å få sitt virkelighetsbilde formet av visse faste formuleringer som er vel så tilslørende som beskrivende.
I Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Vest og Helse Førde er "fullt trøkk på omstilling" en slik formulering. Den fremføres av personer i høye posisjoner med en litt intens og sammenbitt kjeveføring, for liksom å understreke "trøkket".
Jeg undres veldig på konkretiseringen. Ser ofte for meg en situasjon der en sykepleier tar vare på et sykt og sårbart gammelt menneske, sånn som de fleste pasienter er. Hvordan omstiller man omsorg? For det handler jo hele tiden bare om kutt, kutt, kutt. Få ned utgiftene! Og ettersom 70% av utgiftene i sykehusvesenet er lønn, betyr kutt at det blir færre personer til behandling, pleie og omsorg. Færre personer eller mindre tid til pasientene. Min erfaring som pasient er at det betyr enormt mye at personalet har tid til deg.
"Faglig forsvarlig" er et annet uttrykk i denne sjangeren. Etterhvert er det en del av oss sykehusaksjonister som bare fniser av det uttrykket. Egentlig burde vi gråte, for "faglig forsvarlig" er i stadig sterkere grad uttrykk for en nedre grense for anstendig pasientbehandling. Det er for eksempel "faglig forsvarlig" at kvinner føder i ambulanse på vei til Førde, mens mannen kjører privatbil bak. Det er "faglig forsvarlig" at gamle senile mennesker med lårhalsbrudd må vente noen døgn på operasjon, langt vekke fra alt som er kjent og kjært. Det er "faglig forsvarlig" at nyopererte i alle aldre sendes med smerter og ulike grader av bevegelsesvansker på bussen fra Førde inn til Sogn. At en gammel mann må få løftes av to bussjåfører fra en buss og over i en annen, på Fodnes fergekai - det er helt "faglig forsvarlig". I mange tilfeller vil "faglig forsvarlig" kollidere med alt vi forbinder med begreper som "omsorg", "omtanke", "verdighet", "fin behanding", "folkeskikk" eller "anstendighet". Men slike begreper er lite gyldige i den tankeverdenen som råder på toppen i helsevesenet nå.
- Ja, det var bare noen av alle mine tanker om "tanker og ord" i en sen kveldsstund. Må nok tumle mer med å få beskrevet dette skikkelig.

Men det er mye annet jeg skal skrive om etterhvert. En oppdatering på sauer og lam, for eksempel! Det er neppe noen bombe når jeg røper at 8026 og 8027, to av kopplammene våre som jeg har skrevet mye om, endte sine dager på Gol. Jeg føler meg som en bøddel når jeg sitter med leveringslisten til slakteriet, men hva skal en gjøre?

Husmorrollen er jo også en evig kilde til bekymring - men heldigvis også galgenhumor - i vårt hjem. Tidligere i høst hadde jeg investert i en del nye planter til vinduskarmene. (Litt høy omløpshastighet på alt utover orkideer her i huset.) Stolt slo jeg ut med armene da husbonden kom inn i stuen: "Er det ikke blitt fint?" Husbonden så ettertenksomt på hver enkelt plante i de fire stuevinduene, mens han nikket "dødsdømt" - "dødsdømt" - "dødsdømt" osv.

Men da var det god natt!