Søndagspreken for ungsauene

Vi har 15 frie, barnløse ungsauer som går i "jorvad'n" - med tid og overskudd til å lete etter huller i gjerdet.

Søndag formiddag tikket det inn tekstmelding fra naboen om "sauer i vegen". Her er de sure og ulydige jentene etter at de er kommet på plass bak porten.

Jan Thomas' evangelium

Jan Thomas har gitt ut bok. (Knis.) Og Aftenposten tar den på alvor. (Knis.) Så godt tenkt og skrevet!

Les anmeldelsen her.

Avmakt i en globalisert verden

Gråtende burmesere og kinesere kommer inn i stuen og treffer midt i hjertet med sin sorg og fortvilelse. Trenger nesten ikke teksting på skjermen, for med gester viser de tydelig budskapet om mangel på mat og vann, om forsvunne barn eller andre familiemedlemmer. Og så er det ingenting jeg kan gjøre …

Kopplam

Vi har fire kopplam i år: 8026 og 8027 (mor: UM) + Grønn og Blå (mor: Skarvesøya, også kalt Gespenstet). Begge mødrene er dårlige melkere, så barna må få tilleggsmelk.

De fikk først lunken råmelk og så etter hvert lunken helmelk, begge sorter servert på flaske med lang, gul, myk smokk. Men nå er vi gått over på syrnet melk, og skal overtale disse fire krabatene til å drikke kald surmelk fra en blå bøtte med korte, rødbrune, harde smokker.

Neste år skal vi selvfølgelig venne dem til automat med en gang, som alle flinke sauebønder vet at man skal. Det har vi sagt hvert år, i flere år.

Melkeautomaten er plassert i en tilpasset kubikkasse, lett tilgjengelig midt på marki. Undervisningen har vært pedagogisk lagt opp; først noen måltider der den vanlige flasken blir holdt gjennom smokkehullet i automaten, slik at stedet er etablert. Så overgang til kaldere melk på flasken. Så surmelk i flasken. Så surmelk i automaten. Og voila! Eller …?

8027 og Blå har tatt poenget. De lar seg lokke til kassen, skjønner hva det handler om, kobler seg på hver sin smokk og suger med stor kraft. 8027 oppsøker kassen selv, men jeg er litt mer usikker på om Blå har oppdaget at det egentlig er døgnåpen selvbetjening.

Grønn skjønner ikke bæret, til tross for mye tilrettelagt individuell undervisning! Han snuser, biter, rister på hodet når han får melkedråper i nesen. Helst skal jeg pumpe ut melk fra automaten, så han kan slikke det fra fingrene mine. For tiden får han lett oppvarmet surmelk fra flaske, men med hard smokk - så han skal venne seg til smokken, i alle fall. Jeg har tro på at det vil gå bra etter hvert. Serveringen skjer fortrinnsvis ved automaten, vi har da lest vår Pavlov.

Men 8026, stakkar, han har ikke krefter til å få ut melk av så harde smokker! Og så er han liten og ynkelig! Så han må fortsatt få varm surmelk fra flaske med lang, gul, myk smokk. Og så må han bæres etterpå, masseres på magen og koses med. Som en liten baby, som må løftes opp for å rape …

Oppdatering 18. mai:
8026 blir stadig større og sterkere. Jeg hadde mistanke om lett forstoppelse, så han fikk litt Odelia matolje (den for baking) i melken et par ganger, tror det hjalp. I går klarte han fint å drikke av "hard" smokk. Og så drakk han til og med litt av automaten! Men han er jo litt mindre enn de andre og får litt vondt i magen av kald melk, så han må fortsatt få lunken flaske i alle fall morgen og kveld.

Oppdatering 3. juni:

Jeg var fem dager bortreist i månedsskiftet mai-juni. Og hadde knegått husbonden til han lovet i mitt fravær:

- å gi 8026 ekstra flaske morgen og kveld

- å bære 8026 en liten stund etter mating

Husbonden lot seg ikke overtale til å utføre magemassasje, kos eller synging for 8026, men jeg tenkte at den lille krabaten nok skulle overleve det.

Og hva skjedde i mitt fravær? Joda, 8026 lærte seg å drikke det han trenger av automaten. Og kommer ikke når jeg roper på ham … Utakk er verdens lønn!  ;-)

Oppdatering 4. juni:

I natt måtte vi avlive Gespenstet, stakkar. Det er hun som er mor til Grønn og Blå. Hun har hatt hjerneorm, en tilstand det ikke finnes behandling for. 

Gespenstet har gått ute, hun har spist både gress, kraftfor og enkelte andre lekkerier vi har tilbudt henne. Og hun har voktet sine lam med stor kraft; som f.eks. å stå foran melkeautomaten og stange vekk de lammene som ikke er hennes. 

Hun har sett ynkelig ut, med pelstap og avmagring, men det har ikke virket som om hun har hatt det vondt. Sent i går kveld orket hun imidlertid ikke reise seg. Så da måtte vi hjelpe henne å avslutte livet.

Sommerlige sanseopplevelser

I går, mens jeg hengte opp klesvasken ute, så jeg rett opp i den knallblå himmelen og kjente plutselig en sterk livsglede. Det er noe med vår og sommer som gir gode sanseopplevelser.

Dette er noen av de beste luktene jeg vet:
Sollukt på hud
Tøy som er tørket i sol og vind
Spedbarn
Høy
Grønnsåpevasket tregulv/trebord
Salt sjø
Etterbarberingslukten hans på badet
Strykelukt
Bringebær
Bergmynte (viltvoksende oregano)
Jasminte

Lammingstid

Det er en like sterk opplevelse hver vår.

Fødsler ute i solen - eller inne i nattedunkle binger. Tålmodige søyer som går rundt i ring og graver seg et underlag mens fødselskanalen åpnes. Lukten av fostervann og blod. Hodet med lukkede øyne og to klauver som kommer til syne, som om lammet mediterer på vei ut. Utpressingsfasen - som både mor og barn kommer forbausende fort over. Humrende godlyder fra søya som slikker lammet rent og samtidig stimulerer blodomløp og luftveier i den lille kroppen. Den nyfødte som i løpet av minutter leter seg frem til juret, med hjelp av luktesansen og en medfødt kunnskap om hvor juret fysisk skal være å finne ("i en krok, på undersiden av mor"). Den raske tilknytningen som åpenbart skjer gjennom både lyder, lukter og syn. Etter en stund er et nytt lam på vei ut - og prosessen gjentar seg. Og til slutt kvitter søya seg med etterbyrden like naturlig som alt det andre.

Når alt går som det skal, er det først da vi kommer inn i bildet. Med godord, en bøtte lunkent drikkevann og fint høy. Og en nesten religiøs undring over dette fantastiske puslespillet av hormoner og instinkter som sikrer nytt liv.

Videoen er kort (6 sek.) og mørk. Men lyden er ganske fin, synes jeg. Nå har jeg stilt om mobilen så jeg kan ta lengre sekvenser, også.