Viser innlegg med etiketten livet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten livet. Vis alle innlegg
lørdag 17. mai 2008
Avmakt i en globalisert verden
Gråtende burmesere og kinesere kommer inn i stuen og treffer midt i hjertet med sin sorg og fortvilelse. Trenger nesten ikke teksting på skjermen, for med gester viser de tydelig budskapet om mangel på mat og vann, om forsvunne barn eller andre familiemedlemmer. Og så er det ingenting jeg kan gjøre …
søndag 16. mars 2008
Å kaste aviser er hardt ...
Interessert i mye - ikke noe problem. Mange aviser - ikke noe problem. Spare på spesielt interessante artikler for å lese dem om igjen - stort problem!
Bergens Tidende, Sogn Avis, Nationen, Klassekampen, Bondebladet, Bonde & småbruker samt noen eksemplarer av Firda, Aftenposten, Dagbladet osv, skal alle gjennomgås "senere". Avisbunkene i spisestuen og på kontoret på loftet illustrerer at veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Og vi har jo alle sett sosialpornografiske reportasjer i tabloidene om hvordan det kan gå med folk som ikke kaster aviser.
Så både for å unngå å bli et kasus og for å muliggjøre middag i spisestuen påskeaften, har jeg nå gått løs på saken. Har prøvd ulike metodikker og endt opp med følgende fremgangsmåte:
Alle Sogn Avis blir bladd igjennom. Alle andre aviser blir kastet hvis de ikke har noe med sykehus på forsiden.
Det funker - nesten. For jeg må jukse litt, kikke litt innimellom. Så nå sitter jeg igjen med blant annet:
- BT 13. mars 2008: "Helse Vest i pluss med lik fordeling"
- BT 25. november 2007: Helge Sunde-bilde av Jølstravatnet + Knut Langelands tekst "Romanse på Jølstravatnet"
- BT 24. november 2007: Morten Strøksnes kronikk: "De gale har tatt over asylet" (oppgjør med New Public Management)
- BT 1. mars 2008: Øystein Helgesens kronikk: "Ansvar for egen adferd" (om ungdom, sosial læring og voksne forbilder)
- Klassekampen 22. november 2007: George Monbiots kronikk: "Biobrensel dreper" og Jan Myrdals kronikk "Mot fornuft og følelser" (den siste om kjønnsnøytral ekteskapslov).
- Sogn Avis 21. november: debattinnlegg om Vegvesenet som ikke reagerte på henvendelser fra bilister om såpeglatt vei i Flåm tidlig den dagen en fikk en tragisk dødsulykke der og en uttale fra seksjonslederen ved Vegtrafikksentralen som ikke vil ha "klagestyrt vintervedlikehald" av veiene. Interessant om ansvar/ansvarsfraskrivelse i offentlig sektor.
- Nationens helgebilag "Helga" 16. november 2007: Ellen Ørnes spalte "Antikviteter", denne gang om koboltblått.
- Bondebladet 29. november 2007: Leserinnlegget "Lokalt samarbeid nøkkelen i villaksforvaltningen". Vi har lakseelv, og en av mine mange dårlige samvittigheter er at jeg ikke følger nok med på det som skjer på området.
- Klassekampen 9./10. februar 2008: "En av seks på uføretrygd. I store deler av Distrikts-Norge er hver sjette kvinne i yrkesaktiv alder på uføretrygd."
- Nationen 3. desember 2007: "Lesehester på bygda." Om at 1700-tallets bønder var mer beleste enn vi har trodd, i følge en doktoravhandling om bokauksjoner 1750-1815.
- Klassekampen 5./6. januar: Trygve Refsdals kronikk "Myter i media", om hvordan media forteller vandrehistorier i strid med fagmiljøer. Refsdal er forstkandidat og tar blant annet for seg myten om at sur nedbør drepte skog.
- BT 3. januar 2007: "Bygde stashus for klesnorene", om tusenkunstneren Kjell Himle på Voss som har bygget flotte tømmerhus i tunet på gården sin. Jeg ville vært glad for et overbygg til mine klessnorer, også om det ikke var flott som en stavkirke!
- Sogn Avis 8. januar 2008: "To sider Årdal i eit offentleg skrytealbum" med stort bilde av kultursjef Steinar Lægreid og nyss avgåtte nærmiljøleiar Siri Benjaminsen. Sidene det vises til, er i en bok som tar for seg bymiljøer og byggeskikkprosjekter i Norge de siste 25 år. Benjaminsen uttaler seg slik at hun gir æren for den nasjonale statusen til politikerne i Årdal som har prioritert tettstedsutvikling. Ja, ja. Vi får se hvor mange priser kommunen klarer å hente inn på egen hånd, etter at Benjaminsen nylig ble presset ut av stillingen sin.
- Firda 17. november 2007: "Farvel til Nasjonalt Råd", en kronikk som Oddmund Hoel og jeg skrev i forbindelse med Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs avgang.
- Aftenposten 15. november 2007: "Jeg var redd og usikker", om en lege som fikk kreft og at kompetansen i behandling av tykktarmskreft er spredt på for mange sykehus. Det er interessant at dette argumentet om sentralisering av avansert behandling brukes, mens det som blir sentralisert/lagt ned er vanlig akuttberedskap og vanlige fødeavdelinger!
- VG 17. november: "Oppgjør om fødetilbud", om Senterpartiets Rune Skjælaaen som motsetter seg ytterligere sentralisering av fødetilbud - klapp på skulderen til ham!
- Klassekampen 6. mars 2008: Paul Bjerkes "En varslet fiasko" der han skriver "Ap-direktørenes sykehusreform har vært en fiasko. For alle andre enn sykehusdirektørene." Hør, hør!
- Sogn Avis 10. januar 2008: Brannfakkel fra Aurland Høgre "Vil ha Aurland inn under Helse Bergen"
- Sogn Avis 10. januar 2008: Leserinnlegg av Ole Magnar Nundal: "Kostnadsdrivande indresogningar", en ironisk reaksjon på utspill fra styremedlem i Helse Førde om å legge ned fødetilbudet i Lærdal
- BT 16. november: "Skal få stressede på andre tanker", om psykolog Jon Vøllestad ved psykologisk fakultet i Bergen som vil prøve ut en ny metode, "oppmerksomhetstrening", for å helbrede stressymptomer og psykiske lidelser som angst og depresjon. Slik metoden blir beskrevet, ligner den ganske mye på det Eckhart Tolle har anbefalt i sine bøker. Jeg har tro på det: Prinsippet er å fokusere på øyeblikket, og det eksisterer ingen problemer i øyeblikket - når man er fullt og helt tilstede der og da.
- Klassekampen 21. august 2007: Ronny Kjelsbergs kronikk "Vi må redde sykehusene" der han spør: "Hvorfor blir det slik? Hvorfor makter ikke politikerne å oppfylle selv et såpass enkelt løfte som å bevare lokalsykehusene? Svaret er blant annet: Fordi det ikke lenger er politikerne som bestemmer over sykehussektoren her i landet."
- Osv.
Bunken som ligger igjen i spisestuen er selvfølgelig betraktelig mindre enn bunkene som er kommet ut av døren, men hvordan skal jeg få til et system som setter meg istand til å finne igjen disse artiklene, når jeg ønsker det???
Bergens Tidende, Sogn Avis, Nationen, Klassekampen, Bondebladet, Bonde & småbruker samt noen eksemplarer av Firda, Aftenposten, Dagbladet osv, skal alle gjennomgås "senere". Avisbunkene i spisestuen og på kontoret på loftet illustrerer at veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Og vi har jo alle sett sosialpornografiske reportasjer i tabloidene om hvordan det kan gå med folk som ikke kaster aviser.
Så både for å unngå å bli et kasus og for å muliggjøre middag i spisestuen påskeaften, har jeg nå gått løs på saken. Har prøvd ulike metodikker og endt opp med følgende fremgangsmåte:
Alle Sogn Avis blir bladd igjennom. Alle andre aviser blir kastet hvis de ikke har noe med sykehus på forsiden.
Det funker - nesten. For jeg må jukse litt, kikke litt innimellom. Så nå sitter jeg igjen med blant annet:
- BT 13. mars 2008: "Helse Vest i pluss med lik fordeling"
- BT 25. november 2007: Helge Sunde-bilde av Jølstravatnet + Knut Langelands tekst "Romanse på Jølstravatnet"
- BT 24. november 2007: Morten Strøksnes kronikk: "De gale har tatt over asylet" (oppgjør med New Public Management)
- BT 1. mars 2008: Øystein Helgesens kronikk: "Ansvar for egen adferd" (om ungdom, sosial læring og voksne forbilder)
- Klassekampen 22. november 2007: George Monbiots kronikk: "Biobrensel dreper" og Jan Myrdals kronikk "Mot fornuft og følelser" (den siste om kjønnsnøytral ekteskapslov).
- Sogn Avis 21. november: debattinnlegg om Vegvesenet som ikke reagerte på henvendelser fra bilister om såpeglatt vei i Flåm tidlig den dagen en fikk en tragisk dødsulykke der og en uttale fra seksjonslederen ved Vegtrafikksentralen som ikke vil ha "klagestyrt vintervedlikehald" av veiene. Interessant om ansvar/ansvarsfraskrivelse i offentlig sektor.
- Nationens helgebilag "Helga" 16. november 2007: Ellen Ørnes spalte "Antikviteter", denne gang om koboltblått.
- Bondebladet 29. november 2007: Leserinnlegget "Lokalt samarbeid nøkkelen i villaksforvaltningen". Vi har lakseelv, og en av mine mange dårlige samvittigheter er at jeg ikke følger nok med på det som skjer på området.
- Klassekampen 9./10. februar 2008: "En av seks på uføretrygd. I store deler av Distrikts-Norge er hver sjette kvinne i yrkesaktiv alder på uføretrygd."
- Nationen 3. desember 2007: "Lesehester på bygda." Om at 1700-tallets bønder var mer beleste enn vi har trodd, i følge en doktoravhandling om bokauksjoner 1750-1815.
- Klassekampen 5./6. januar: Trygve Refsdals kronikk "Myter i media", om hvordan media forteller vandrehistorier i strid med fagmiljøer. Refsdal er forstkandidat og tar blant annet for seg myten om at sur nedbør drepte skog.
- BT 3. januar 2007: "Bygde stashus for klesnorene", om tusenkunstneren Kjell Himle på Voss som har bygget flotte tømmerhus i tunet på gården sin. Jeg ville vært glad for et overbygg til mine klessnorer, også om det ikke var flott som en stavkirke!
- Sogn Avis 8. januar 2008: "To sider Årdal i eit offentleg skrytealbum" med stort bilde av kultursjef Steinar Lægreid og nyss avgåtte nærmiljøleiar Siri Benjaminsen. Sidene det vises til, er i en bok som tar for seg bymiljøer og byggeskikkprosjekter i Norge de siste 25 år. Benjaminsen uttaler seg slik at hun gir æren for den nasjonale statusen til politikerne i Årdal som har prioritert tettstedsutvikling. Ja, ja. Vi får se hvor mange priser kommunen klarer å hente inn på egen hånd, etter at Benjaminsen nylig ble presset ut av stillingen sin.
- Firda 17. november 2007: "Farvel til Nasjonalt Råd", en kronikk som Oddmund Hoel og jeg skrev i forbindelse med Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs avgang.
- Aftenposten 15. november 2007: "Jeg var redd og usikker", om en lege som fikk kreft og at kompetansen i behandling av tykktarmskreft er spredt på for mange sykehus. Det er interessant at dette argumentet om sentralisering av avansert behandling brukes, mens det som blir sentralisert/lagt ned er vanlig akuttberedskap og vanlige fødeavdelinger!
- VG 17. november: "Oppgjør om fødetilbud", om Senterpartiets Rune Skjælaaen som motsetter seg ytterligere sentralisering av fødetilbud - klapp på skulderen til ham!
- Klassekampen 6. mars 2008: Paul Bjerkes "En varslet fiasko" der han skriver "Ap-direktørenes sykehusreform har vært en fiasko. For alle andre enn sykehusdirektørene." Hør, hør!
- Sogn Avis 10. januar 2008: Brannfakkel fra Aurland Høgre "Vil ha Aurland inn under Helse Bergen"
- Sogn Avis 10. januar 2008: Leserinnlegg av Ole Magnar Nundal: "Kostnadsdrivande indresogningar", en ironisk reaksjon på utspill fra styremedlem i Helse Førde om å legge ned fødetilbudet i Lærdal
- BT 16. november: "Skal få stressede på andre tanker", om psykolog Jon Vøllestad ved psykologisk fakultet i Bergen som vil prøve ut en ny metode, "oppmerksomhetstrening", for å helbrede stressymptomer og psykiske lidelser som angst og depresjon. Slik metoden blir beskrevet, ligner den ganske mye på det Eckhart Tolle har anbefalt i sine bøker. Jeg har tro på det: Prinsippet er å fokusere på øyeblikket, og det eksisterer ingen problemer i øyeblikket - når man er fullt og helt tilstede der og da.
- Klassekampen 21. august 2007: Ronny Kjelsbergs kronikk "Vi må redde sykehusene" der han spør: "Hvorfor blir det slik? Hvorfor makter ikke politikerne å oppfylle selv et såpass enkelt løfte som å bevare lokalsykehusene? Svaret er blant annet: Fordi det ikke lenger er politikerne som bestemmer over sykehussektoren her i landet."
- Osv.
Bunken som ligger igjen i spisestuen er selvfølgelig betraktelig mindre enn bunkene som er kommet ut av døren, men hvordan skal jeg få til et system som setter meg istand til å finne igjen disse artiklene, når jeg ønsker det???
tirsdag 15. januar 2008
Evig liv, her på jorden?
Før jul var det en del i aviser og magasiner om folk som enten ønsket å leve evig - eller i alle fall ville forlenge livet, gjerne til et par hundre år.
En norsk fyr har frosset ned bestefaren sin, og vil selv la seg fryse ned når han er død. Et firma i USA yter den tjenesten at de gjennomfører den praktiske håndteringen av liket (tømme for kroppsvæske o.l.) og oppbevarer det i flytende nitrogen til det finnes teknologi for gjenoppliving og eventuell behandling av sykdommen som førte til døden.
Andre er ekstremt opptatt av kost-/hormontilskudd og andre tiltak som skal forsinke aldring. Noen gir uttrykk for at 120 til 150 år er en naturlig levealder å ønske seg, forutsatt at man er frisk.
Jeg har tenkt og tenkt, men forstår rett og slett ikke ønsket om å leve så lenge. Prinsipielt og generelt synes jeg tvert i mot at det er en vakker tanke at vi skal dø, gå i fysisk oppløsning og gi plass for nytt liv. Det er en naturlig syklus, som har fungert så lenge det har vært liv på jorden.
Så mye av personligheten formes i ens første leveår. Vil det ikke være vanskelig mentalt å tilpasse seg endringene i verden dersom man skal leve så ekstremt lenge?
På tunge dager synes jeg nesten det er trøst i at jeg er ferdig med de fleste årene, at distansen som står igjen er kortere enn den som er tilbakelagt … Det er jo bra at andre gleder seg mer over livet, men likevel bør vi vel være litt ydmyke?
Jeg synes særlig dette med å gi plass til nytt liv, nye generasjoner, nye tanker og "nye koster" er viktig. Vi må ikke tro at vi er universets sentrum! Jorden er overbefolket, matvarelagrene minker. Hvis vi i den velstående delen av verden f.eks. skulle doble vår levetid i forhold til i dag, hvor mye ressurser ville det ikke kreve?
En norsk fyr har frosset ned bestefaren sin, og vil selv la seg fryse ned når han er død. Et firma i USA yter den tjenesten at de gjennomfører den praktiske håndteringen av liket (tømme for kroppsvæske o.l.) og oppbevarer det i flytende nitrogen til det finnes teknologi for gjenoppliving og eventuell behandling av sykdommen som førte til døden.
Andre er ekstremt opptatt av kost-/hormontilskudd og andre tiltak som skal forsinke aldring. Noen gir uttrykk for at 120 til 150 år er en naturlig levealder å ønske seg, forutsatt at man er frisk.
Jeg har tenkt og tenkt, men forstår rett og slett ikke ønsket om å leve så lenge. Prinsipielt og generelt synes jeg tvert i mot at det er en vakker tanke at vi skal dø, gå i fysisk oppløsning og gi plass for nytt liv. Det er en naturlig syklus, som har fungert så lenge det har vært liv på jorden.
Så mye av personligheten formes i ens første leveår. Vil det ikke være vanskelig mentalt å tilpasse seg endringene i verden dersom man skal leve så ekstremt lenge?
På tunge dager synes jeg nesten det er trøst i at jeg er ferdig med de fleste årene, at distansen som står igjen er kortere enn den som er tilbakelagt … Det er jo bra at andre gleder seg mer over livet, men likevel bør vi vel være litt ydmyke?
Jeg synes særlig dette med å gi plass til nytt liv, nye generasjoner, nye tanker og "nye koster" er viktig. Vi må ikke tro at vi er universets sentrum! Jorden er overbefolket, matvarelagrene minker. Hvis vi i den velstående delen av verden f.eks. skulle doble vår levetid i forhold til i dag, hvor mye ressurser ville det ikke kreve?
onsdag 5. desember 2007
Disney CHANNEL er jul!
Ja, dette skriver Euronics i julekatalogen sin. "Disney CHANNEL er jul!" (Jeg tror jeg kunne skrevet en liste på 1000 ting som "er jul" før jeg hadde kommet på Disney CHANNEL ...)
På forsiden av katalogen oppfordrer Euronics til å "Ta vare på de magiske øyeblikkene!" før de fortsetter: "Ingenting varmer mer enn å se andre glede seg over gaver man har gitt. Et sprudlende barneansikt som smiler fra øre til øre, eller en stolt far med fjernkontrollen til den nye 50 tommer plasmaen i hånden. For ikke å glemme den fornøyde mor, som nå kan finne frem hvor som helst med sin nye GPS."
Jeg blir kvalm. Jeg gir vanligvis julegaver med glede, men holder meg på et nøkternt nivå. I et globalt perspektiv er denne reklameteksten grotesk. Og for meg fungerte den som en vekker.
Så jeg foreslår heller å varme seg følgende steder, som også garanterer smil og gledesreaksjoner hos mottaker:
http://www.unicef.no/
eller
Skolebøker for kr. 120, skolepult for kr. 200 og skolegang for kr. 300 på
www.reddbarna.no
eller
Gi esel, geit, solcellepanel eller noe annet som forandrer verden via Kirkens Nødhjelp på
http://www.gaversomforandrerverden.no/home/default.aspx
De fleste av oss her i Norge trenger jo egentlig ingenting. Hvis vi tenker oss om.
På forsiden av katalogen oppfordrer Euronics til å "Ta vare på de magiske øyeblikkene!" før de fortsetter: "Ingenting varmer mer enn å se andre glede seg over gaver man har gitt. Et sprudlende barneansikt som smiler fra øre til øre, eller en stolt far med fjernkontrollen til den nye 50 tommer plasmaen i hånden. For ikke å glemme den fornøyde mor, som nå kan finne frem hvor som helst med sin nye GPS."
Jeg blir kvalm. Jeg gir vanligvis julegaver med glede, men holder meg på et nøkternt nivå. I et globalt perspektiv er denne reklameteksten grotesk. Og for meg fungerte den som en vekker.
Så jeg foreslår heller å varme seg følgende steder, som også garanterer smil og gledesreaksjoner hos mottaker:
http://www.unicef.no/
eller
Skolebøker for kr. 120, skolepult for kr. 200 og skolegang for kr. 300 på
www.reddbarna.no
eller
Gi esel, geit, solcellepanel eller noe annet som forandrer verden via Kirkens Nødhjelp på
http://www.gaversomforandrerverden.no/home/default.aspx
De fleste av oss her i Norge trenger jo egentlig ingenting. Hvis vi tenker oss om.
mandag 3. desember 2007
Dagens sitat(er)
"Når alt kommer til alt, hva er egentlig en glorie? Bare enda en ting å holde ren." (Og på originalspråket: "What, after all, is a halo? It's only one more thing to keep clean.") Sitatet er etter Christopher Fry (1907–2005).
En fin påminnelse i disse førjulstider om å ikke streve etter å være perfekt, uangripelig eller hva det nå er så mange av oss prøver på. Livet er lettere når vi virkelig erkjenner vår egen feilbarlighet.
Christopher Fry var også opphavsmann til disse kloke ord, som man egentlig kunne tro stammet fra en østlig filosof:
"Between our birth and death we may touch understanding, As a moth brushes a window with its wing."
En fin påminnelse i disse førjulstider om å ikke streve etter å være perfekt, uangripelig eller hva det nå er så mange av oss prøver på. Livet er lettere når vi virkelig erkjenner vår egen feilbarlighet.
Christopher Fry var også opphavsmann til disse kloke ord, som man egentlig kunne tro stammet fra en østlig filosof:
"Between our birth and death we may touch understanding, As a moth brushes a window with its wing."
søndag 2. desember 2007
Mikael Wiehe og husbondens regnskapsbilag
I kveld/natt har jeg sortert papirer og satt bilag i permer. Ikke det kjekkeste jeg vet, nei. Men å lytte til musikk samtidig gjør det litt lettere …
Mikael Wiehes "sang til motet" er så ekstremt vakker og rører meg dypt. Både den forsiktige, rare, vemodige melodien og hver eneste linje i teksten som er så enkel og samtidig så full av mening.
Lette etter teksten på nettet. Fant den først bare på dansk, men det er jo like vakkert. Så nå har Mikael og jeg sunget nordisk duett:
EN SANG TIL MODET
Her er en sang til modet,
en lille enkelt sang
til dem, der tror på morgenda’n
skønt natten er så lang.
Her er en sang til modet
en sang til hjælp og trøst,
jeg synger den, selvom det måske
virker meningsløst.
Her er en sang til modet,
til latter og til smil,
til dem, der tror på kærlighed
i denne hadets tid,
til alle, som slår sig sammen,
til alle, som stiller krav,
til dem der ved, hvor svært det er,
men trods alt siger: ja!
Her er en sang til modet,
til alle, der tør se,
som ikke la’r sig kue, men
som si’r det, som det er,
til alle, som bygger broer
og lukker andre ind,
til dem, som tror at mennesker
kan gøre det, de vil.
Her er en sang til alle,
som nægter at gi op,
til dem, som kæmper videre
skønt livet er så hårdt,
til alle som tør længes
mod noget, de aldrig har set,
som ikke bøjer af, men holder
fast på deres ret.
Her er en sang til modet
i denne mørke tid,
en sang fra mig til dig om det,
jeg allerhelst vil si’.
Så lær den og pas godt på den
og syng den, når du kan,
så vokser den og spreder sig
i hele Danmarks land.
Mikael Wiehe, dansk version Per Warming. Fra Laboratorium for politiske viser http://www.viselaboratorium.dk
OG HER ER DEN PÅ ORIGINALSPRÅKET:
En sång till modet
Text & Musik: Mikael Wiehe
Här är en sång till modet
Den är till alla dom
som vågar tro på morgondan
fast natten är så lång
Här är en sång till modet
en liten, enkel låt
Det kanske verkar meningslöst
Men jag sjunger den ändå
Här är en sång till modet
till glädje, hopp och skratt
Till dom som tror på kärleken
fast hatet är så starkt
Till alla som slår sej samman
Till alla som ställer krav
Till dom som vet hur svårt det är
och ändå säger ”ja”
Här är en sång till modet
hos dom som vågar se
Som inte låter tysta sej
men säger som det är
Till alla som bygger broar
Till alla som släpper in
Till dom som tror att människan
kan göra det, hon vill
Här är en sång till alla
som vägrar att ge opp
Till dom som kämpar vidare
fast livet är så hårt
Till alla som vågar längta
till nåt, dom aldrig sett
Som inte låter kuva sej
men håller på sin rätt
Här är en sång till modet
Den är från mej till dej
En liten enkel visa
med det, jag helst vill säg'
Så vårda den väl och lär den
och nynna den ibland
För då växer den och sprider sej
i hela Sveriges land
Mikael Wiehes "sang til motet" er så ekstremt vakker og rører meg dypt. Både den forsiktige, rare, vemodige melodien og hver eneste linje i teksten som er så enkel og samtidig så full av mening.
Lette etter teksten på nettet. Fant den først bare på dansk, men det er jo like vakkert. Så nå har Mikael og jeg sunget nordisk duett:
EN SANG TIL MODET
Her er en sang til modet,
en lille enkelt sang
til dem, der tror på morgenda’n
skønt natten er så lang.
Her er en sang til modet
en sang til hjælp og trøst,
jeg synger den, selvom det måske
virker meningsløst.
Her er en sang til modet,
til latter og til smil,
til dem, der tror på kærlighed
i denne hadets tid,
til alle, som slår sig sammen,
til alle, som stiller krav,
til dem der ved, hvor svært det er,
men trods alt siger: ja!
Her er en sang til modet,
til alle, der tør se,
som ikke la’r sig kue, men
som si’r det, som det er,
til alle, som bygger broer
og lukker andre ind,
til dem, som tror at mennesker
kan gøre det, de vil.
Her er en sang til alle,
som nægter at gi op,
til dem, som kæmper videre
skønt livet er så hårdt,
til alle som tør længes
mod noget, de aldrig har set,
som ikke bøjer af, men holder
fast på deres ret.
Her er en sang til modet
i denne mørke tid,
en sang fra mig til dig om det,
jeg allerhelst vil si’.
Så lær den og pas godt på den
og syng den, når du kan,
så vokser den og spreder sig
i hele Danmarks land.
Mikael Wiehe, dansk version Per Warming. Fra Laboratorium for politiske viser http://www.viselaboratorium.dk
OG HER ER DEN PÅ ORIGINALSPRÅKET:
En sång till modet
Text & Musik: Mikael Wiehe
Här är en sång till modet
Den är till alla dom
som vågar tro på morgondan
fast natten är så lång
Här är en sång till modet
en liten, enkel låt
Det kanske verkar meningslöst
Men jag sjunger den ändå
Här är en sång till modet
till glädje, hopp och skratt
Till dom som tror på kärleken
fast hatet är så starkt
Till alla som slår sej samman
Till alla som ställer krav
Till dom som vet hur svårt det är
och ändå säger ”ja”
Här är en sång till modet
hos dom som vågar se
Som inte låter tysta sej
men säger som det är
Till alla som bygger broar
Till alla som släpper in
Till dom som tror att människan
kan göra det, hon vill
Här är en sång till alla
som vägrar att ge opp
Till dom som kämpar vidare
fast livet är så hårt
Till alla som vågar längta
till nåt, dom aldrig sett
Som inte låter kuva sej
men håller på sin rätt
Här är en sång till modet
Den är från mej till dej
En liten enkel visa
med det, jag helst vill säg'
Så vårda den väl och lär den
och nynna den ibland
För då växer den och sprider sej
i hela Sveriges land
fredag 23. november 2007
45 års leseglede
Det trykte ord er vanvittig godt egnet til kommunikasjon. Ingen over, ingen ved siden av det rene ordet, uten forstyrrelser.
Helt siden jeg lærte å lese, har jeg slukt det meste av lesestoff jeg har kommet over: bøker, blader, aviser, brosjyrer osv. Min første selvstendig leste setning var en tittel fra Det Beste: "Jeg var gjestestudent i Moskva". Som 10-åring leste jeg gjerne i Gyldendals ett-binds leksikon, Musikkens verden eller i Skikk og bruk på søndagsmorgenene.
Somrene hos mormor og morfar ble ofte tilbragt med gamle numre av Det Bedste (på dansk, ja), etter at jeg hadde lest ut de bøkene som var i huset. Fra en nabofamilie med en eldre datter fikk jeg kasser med Nancy Drew, Puk, GGP og andre barne- og ungdomsbøker. Mor var medlem av Bokklubben og gikk berserk på Mammutsalget, så hyllene hjemme var fylt opp med skjønnlitteratur for voksne. Fra barndomshjemmet står fortsatt 35 store bokkasser på lager. Hvis jeg vant i Lotto, kunne jeg kanskje bygget et bibliotek? Eller må bøkene ende i Fjærland?
Lesingen gir meg mulighet til foreta fantastiske reiser til steder, miljøer og mennesker jeg aldri kan oppleve i det virkelige livet. Det har utvidet mitt virkelighetsbilde.
Og det jeg som leser skaper i hodet er mye bedre enn det som kommer på film. Så ikke tale om at jeg ville se Berlinerpoplene på fjernsyn, for eksempel! Og Harry Potter var en nedtur i forhold til min versjon.
Som ung voksen kjøpte jeg gjennom flere år en bok i måneden, på lønningsdagen. Nå blir det litt tilfeldige innkjøp på bytur, så i dag leser jeg mindre skjønnlitteratur. Det går mest i aviser, tidsskrifter og blader. Klassekampen og Nationen har gode kommentatorer som stadig gir meg noe å tenke på, men det er jo ikke helt det samme …
Helt siden jeg lærte å lese, har jeg slukt det meste av lesestoff jeg har kommet over: bøker, blader, aviser, brosjyrer osv. Min første selvstendig leste setning var en tittel fra Det Beste: "Jeg var gjestestudent i Moskva". Som 10-åring leste jeg gjerne i Gyldendals ett-binds leksikon, Musikkens verden eller i Skikk og bruk på søndagsmorgenene.
Somrene hos mormor og morfar ble ofte tilbragt med gamle numre av Det Bedste (på dansk, ja), etter at jeg hadde lest ut de bøkene som var i huset. Fra en nabofamilie med en eldre datter fikk jeg kasser med Nancy Drew, Puk, GGP og andre barne- og ungdomsbøker. Mor var medlem av Bokklubben og gikk berserk på Mammutsalget, så hyllene hjemme var fylt opp med skjønnlitteratur for voksne. Fra barndomshjemmet står fortsatt 35 store bokkasser på lager. Hvis jeg vant i Lotto, kunne jeg kanskje bygget et bibliotek? Eller må bøkene ende i Fjærland?
Lesingen gir meg mulighet til foreta fantastiske reiser til steder, miljøer og mennesker jeg aldri kan oppleve i det virkelige livet. Det har utvidet mitt virkelighetsbilde.
Og det jeg som leser skaper i hodet er mye bedre enn det som kommer på film. Så ikke tale om at jeg ville se Berlinerpoplene på fjernsyn, for eksempel! Og Harry Potter var en nedtur i forhold til min versjon.
Som ung voksen kjøpte jeg gjennom flere år en bok i måneden, på lønningsdagen. Nå blir det litt tilfeldige innkjøp på bytur, så i dag leser jeg mindre skjønnlitteratur. Det går mest i aviser, tidsskrifter og blader. Klassekampen og Nationen har gode kommentatorer som stadig gir meg noe å tenke på, men det er jo ikke helt det samme …
torsdag 22. november 2007
Alternative behandlingsformer
Gjennom de siste årene har jeg hatt mye hjelp av alternative behandlingsmetoder og terapiformer som fokuserer på kropp og pust. Det skjer mye gjennom det ordløse ...
Ikke til forkleinelse for skolemedisinen: Både psykologer og leger har vært til uvurderlig hjelp og sørget for at jeg har beholdt både liv og forstand. Dermed har de også lagt grunnlaget for at jeg kunne gå videre med eget arbeid.
Gjennom bl.a. "Det glemte barnet" (www.ihmm.net) og kunstterapi har jeg nærmet meg min livshistorie og kjent på bakgrunnen for at angst og depresjon ble så dominerende. Dette er en prosess som krever mye tid og krefter, men mitt liv er blitt bedre på mange vis.
Nå er jeg så glad for at vi har fått qigong-kurs en gang i uken her i bygda! Kjenner at det gjør meg godt. Qigong-øvelsene arbeider på et underlig vis i kroppen. Balanserer, heler og åpner opp ...
Ikke til forkleinelse for skolemedisinen: Både psykologer og leger har vært til uvurderlig hjelp og sørget for at jeg har beholdt både liv og forstand. Dermed har de også lagt grunnlaget for at jeg kunne gå videre med eget arbeid.
Gjennom bl.a. "Det glemte barnet" (www.ihmm.net) og kunstterapi har jeg nærmet meg min livshistorie og kjent på bakgrunnen for at angst og depresjon ble så dominerende. Dette er en prosess som krever mye tid og krefter, men mitt liv er blitt bedre på mange vis.
Nå er jeg så glad for at vi har fått qigong-kurs en gang i uken her i bygda! Kjenner at det gjør meg godt. Qigong-øvelsene arbeider på et underlig vis i kroppen. Balanserer, heler og åpner opp ...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
