Sommerlige sanseopplevelser

I går, mens jeg hengte opp klesvasken ute, så jeg rett opp i den knallblå himmelen og kjente plutselig en sterk livsglede. Det er noe med vår og sommer som gir gode sanseopplevelser.

Dette er noen av de beste luktene jeg vet:
Sollukt på hud
Tøy som er tørket i sol og vind
Spedbarn
Høy
Grønnsåpevasket tregulv/trebord
Salt sjø
Etterbarberingslukten hans på badet
Strykelukt
Bringebær
Bergmynte (viltvoksende oregano)
Jasminte

Lammingstid

Det er en like sterk opplevelse hver vår.

Fødsler ute i solen - eller inne i nattedunkle binger. Tålmodige søyer som går rundt i ring og graver seg et underlag mens fødselskanalen åpnes. Lukten av fostervann og blod. Hodet med lukkede øyne og to klauver som kommer til syne, som om lammet mediterer på vei ut. Utpressingsfasen - som både mor og barn kommer forbausende fort over. Humrende godlyder fra søya som slikker lammet rent og samtidig stimulerer blodomløp og luftveier i den lille kroppen. Den nyfødte som i løpet av minutter leter seg frem til juret, med hjelp av luktesansen og en medfødt kunnskap om hvor juret fysisk skal være å finne ("i en krok, på undersiden av mor"). Den raske tilknytningen som åpenbart skjer gjennom både lyder, lukter og syn. Etter en stund er et nytt lam på vei ut - og prosessen gjentar seg. Og til slutt kvitter søya seg med etterbyrden like naturlig som alt det andre.

Når alt går som det skal, er det først da vi kommer inn i bildet. Med godord, en bøtte lunkent drikkevann og fint høy. Og en nesten religiøs undring over dette fantastiske puslespillet av hormoner og instinkter som sikrer nytt liv.

Videoen er kort (6 sek.) og mørk. Men lyden er ganske fin, synes jeg. Nå har jeg stilt om mobilen så jeg kan ta lengre sekvenser, også.

Å kaste aviser er hardt ...

Interessert i mye - ikke noe problem. Mange aviser - ikke noe problem. Spare på spesielt interessante artikler for å lese dem om igjen - stort problem!

Bergens Tidende, Sogn Avis, Nationen, Klassekampen, Bondebladet, Bonde & småbruker samt noen eksemplarer av Firda, Aftenposten, Dagbladet osv, skal alle gjennomgås "senere". Avisbunkene i spisestuen og på kontoret på loftet illustrerer at veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Og vi har jo alle sett sosialpornografiske reportasjer i tabloidene om hvordan det kan gå med folk som ikke kaster aviser.

Så både for å unngå å bli et kasus og for å muliggjøre middag i spisestuen påskeaften, har jeg nå gått løs på saken. Har prøvd ulike metodikker og endt opp med følgende fremgangsmåte:
Alle Sogn Avis blir bladd igjennom. Alle andre aviser blir kastet hvis de ikke har noe med sykehus på forsiden.

Det funker - nesten. For jeg må jukse litt, kikke litt innimellom. Så nå sitter jeg igjen med blant annet:
- BT 13. mars 2008: "Helse Vest i pluss med lik fordeling"
- BT 25. november 2007: Helge Sunde-bilde av Jølstravatnet + Knut Langelands tekst "Romanse på Jølstravatnet"
- BT 24. november 2007: Morten Strøksnes kronikk: "De gale har tatt over asylet" (oppgjør med New Public Management)
- BT 1. mars 2008: Øystein Helgesens kronikk: "Ansvar for egen adferd" (om ungdom, sosial læring og voksne forbilder)
- Klassekampen 22. november 2007: George Monbiots kronikk: "Biobrensel dreper" og Jan Myrdals kronikk "Mot fornuft og følelser" (den siste om kjønnsnøytral ekteskapslov).
- Sogn Avis 21. november: debattinnlegg om Vegvesenet som ikke reagerte på henvendelser fra bilister om såpeglatt vei i Flåm tidlig den dagen en fikk en tragisk dødsulykke der og en uttale fra seksjonslederen ved Vegtrafikksentralen som ikke vil ha "klagestyrt vintervedlikehald" av veiene. Interessant om ansvar/ansvarsfraskrivelse i offentlig sektor.
- Nationens helgebilag "Helga" 16. november 2007: Ellen Ørnes spalte "Antikviteter", denne gang om koboltblått.
- Bondebladet 29. november 2007: Leserinnlegget "Lokalt samarbeid nøkkelen i villaksforvaltningen". Vi har lakseelv, og en av mine mange dårlige samvittigheter er at jeg ikke følger nok med på det som skjer på området.
- Klassekampen 9./10. februar 2008: "En av seks på uføretrygd. I store deler av Distrikts-Norge er hver sjette kvinne i yrkesaktiv alder på uføretrygd."
- Nationen 3. desember 2007: "Lesehester på bygda." Om at 1700-tallets bønder var mer beleste enn vi har trodd, i følge en doktoravhandling om bokauksjoner 1750-1815.
- Klassekampen 5./6. januar: Trygve Refsdals kronikk "Myter i media", om hvordan media forteller vandrehistorier i strid med fagmiljøer. Refsdal er forstkandidat og tar blant annet for seg myten om at sur nedbør drepte skog.
- BT 3. januar 2007: "Bygde stashus for klesnorene", om tusenkunstneren Kjell Himle på Voss som har bygget flotte tømmerhus i tunet på gården sin. Jeg ville vært glad for et overbygg til mine klessnorer, også om det ikke var flott som en stavkirke!
- Sogn Avis 8. januar 2008: "To sider Årdal i eit offentleg skrytealbum" med stort bilde av kultursjef Steinar Lægreid og nyss avgåtte nærmiljøleiar Siri Benjaminsen. Sidene det vises til, er i en bok som tar for seg bymiljøer og byggeskikkprosjekter i Norge de siste 25 år. Benjaminsen uttaler seg slik at hun gir æren for den nasjonale statusen til politikerne i Årdal som har prioritert tettstedsutvikling. Ja, ja. Vi får se hvor mange priser kommunen klarer å hente inn på egen hånd, etter at Benjaminsen nylig ble presset ut av stillingen sin.
- Firda 17. november 2007: "Farvel til Nasjonalt Råd", en kronikk som Oddmund Hoel og jeg skrev i forbindelse med Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs avgang.
- Aftenposten 15. november 2007: "Jeg var redd og usikker", om en lege som fikk kreft og at kompetansen i behandling av tykktarmskreft er spredt på for mange sykehus. Det er interessant at dette argumentet om sentralisering av avansert behandling brukes, mens det som blir sentralisert/lagt ned er vanlig akuttberedskap og vanlige fødeavdelinger!
- VG 17. november: "Oppgjør om fødetilbud", om Senterpartiets Rune Skjælaaen som motsetter seg ytterligere sentralisering av fødetilbud - klapp på skulderen til ham!
- Klassekampen 6. mars 2008: Paul Bjerkes "En varslet fiasko" der han skriver "Ap-direktørenes sykehusreform har vært en fiasko. For alle andre enn sykehusdirektørene." Hør, hør!
- Sogn Avis 10. januar 2008: Brannfakkel fra Aurland Høgre "Vil ha Aurland inn under Helse Bergen"
- Sogn Avis 10. januar 2008: Leserinnlegg av Ole Magnar Nundal: "Kostnadsdrivande indresogningar", en ironisk reaksjon på utspill fra styremedlem i Helse Førde om å legge ned fødetilbudet i Lærdal
- BT 16. november: "Skal få stressede på andre tanker", om psykolog Jon Vøllestad ved psykologisk fakultet i Bergen som vil prøve ut en ny metode, "oppmerksomhetstrening", for å helbrede stressymptomer og psykiske lidelser som angst og depresjon. Slik metoden blir beskrevet, ligner den ganske mye på det Eckhart Tolle har anbefalt i sine bøker. Jeg har tro på det: Prinsippet er å fokusere på øyeblikket, og det eksisterer ingen problemer i øyeblikket - når man er fullt og helt tilstede der og da.
- Klassekampen 21. august 2007: Ronny Kjelsbergs kronikk "Vi må redde sykehusene" der han spør: "Hvorfor blir det slik? Hvorfor makter ikke politikerne å oppfylle selv et såpass enkelt løfte som å bevare lokalsykehusene? Svaret er blant annet: Fordi det ikke lenger er politikerne som bestemmer over sykehussektoren her i landet."
- Osv.

Bunken som ligger igjen i spisestuen er selvfølgelig betraktelig mindre enn bunkene som er kommet ut av døren, men hvordan skal jeg få til et system som setter meg istand til å finne igjen disse artiklene, når jeg ønsker det???

Rein kjerring er også viktig!

Da vi hadde små barn i huset, var nivået på rengjøringen vår relativt høyt. Daglig gulvvask og relativt omfattende lørdagsrengjøring var standard. Men årene gikk, barna sluttet å leke på gulvet, mitt personlige overskudd og energinivå sank - og etterhvert ble det mindre fokus på rydding og rengjøring.

Vi er visst ikke alene i denne situasjonen: Statistisk sentralbyrås tidsbrukundersøkelse i 2000 viste at tiden som ble brukt til matlaging, oppvask og rengjøring, ble halvert mellom 1971 og 2000 (blant dem som utførte slikt arbeid hver dag).

Nå har jeg nettopp vært bortreist i over en uke, og det hadde jo hopet seg litt opp i mellomtiden. (Husbonden har begrensede fullmakter i heimen. F.eks. får han ikke kaste aviser mens jeg er borte - det kan jo stå noe om sykehus der!) Så han gledet seg nok til at jeg skulle ta en liten razzia i kjøkken og stue mens han ordnet opp med diverse uteting på formiddagen i dag. Den gang ei, for jeg fant heller veien til et deilig karbad med appelsinolje … Tapper synes jeg han var, da han kikket inn på badet og stille kommenterte: "Ja, ja - rein kjerring er jo viktig, det og."

Alderen sniker seg innpå …

De siste ukene har jeg gått med en økende "Du vet du er gammel når …"-følelse. Jeg har ikke noe imot å bli gammel og frykter ikke rynkene som jeg vitterlig har gjort meg fortjent til. Men det blir nesten litt komisk når jeg:

• har utviklet en ny interesse for helse/sykdom
Ikke bare mine egne plager, nei vel så gjerne andres! Kom til meg og fortell om sykdommene dine - og du er garantert en reelt interessert tilhører som holder ut så lenge du gidder fortelle. Hud, ledd, operasjoner, søvnløshet, allergier, sykdommer - bare kom igjen. (Under dette punktet hører også en ny glede over egne "normale prøvesvar", som da jeg nylig fikk beskjed om at både blodsukker og kolestrol er normalt.)

• ikke kan gå på de arrangementene jeg har lyst til, av hensyn til mine nærmeste
Timbuktu skulle spille på Meieriet i Sogndal fredag, og jeg sjekket ut med sønnen min som bor der. Det forløp nokså nøyaktig slik:
Mamma: - Hei, det er meg. Du, tror du jeg kan gå på Meieriet og høre Timbuktu på fredag? Eller er det bare for studenter og sånn? Må man ha studentbevis?
Sønn: - Nei, mamma. Du kan ikke gå på Meieriet.
Mamma: – Blir det bare unge, tror du? Jeg synes musikken hans er så fin, og han er jo så søt. Jeg har så lyst til å gå.
Sønn: - Nei, mamma. Du kan ikke gå på Meieriet.
Mamma: - Men hvis jeg står bakerst i lokalet?
Sønn: - Nei, mamma. Du kan ikke gå på Meieriet.

• lener meg til vaner
Kanskje er vanene det som holder oss sammen når krefter, hukommelse og konsentrasjon etterhvert svikter litt? Da jeg var ung, foraktet jeg eldre folks hang til vaner. Slik skulle jeg aldri bli, trodde jeg! Nå nyter jeg med kropp og sjel at ting har faste plasser, at husbonden og jeg har faste rutiner, at det som skjer er forutsigbart …

• slutter å interessere meg for hva andre synes om meg
Personlig ros og ris gjør lite inntrykk etterhvert. På en måte tror jeg alderen gjør en mindre utadvendt, en svarer liksom bare overfor seg selv (og eventuelt sin gud). Det er befriende, fordi fokus da blir mer på sak. Og det gjør meg friere, fordi andres oppfatning av meg (positivt/negativt) ikke lenger er noen motivasjonsfaktor. Det er kanskje det som gjør at gamle kjerringer som meg ofte oppfattes som "bitchy" - vi sier ting mer rett ut.

• begynner å tenke "Så heldig jeg har vært, tross alt!"
De fleste av oss har jo noe å stri med i livet, og det har jeg fått merke godt - spesielt de siste åtte årene. Men med alderen kommer en også til å sette mer pris på det som er bra i livet! Min mor døde i en alder av 43, så hun rakk aldri å se sine barn som voksne. Mange andre i min slekt døde også svært tidlig, slik at jeg aldri har regnet det som noen selvfølge å få oppleve morgendagen. Men følelsen av å være priviligert, fordi jeg har fått leve så lenge og f.eks. har fått se barna mine blitt voksne, er blitt veldig sterk de siste årene.

Og så heldig jeg har vært som har fått bli gammel nok til å skrive dette!
;-)

Grosvold ut av (gull)rekka går …

For en enkel, landlig sjel som meg er det herlig at Beat for beat og Nytt på nytt er tilbake! Min ideelle fredagskveld er når husbonden og jeg ligger langflate i hver vår sofa, med hvert vårt glass rødvin og Gullrekka starter. Helt topp! Jeg gleder meg over Dyrhaugs brede smil og gjestenes ekte musikk- og gjøglerglede. Koser meg med Jon Almaas, Knut Nærum og Linn Skåber (som fyller plassen etter Hærland bra), konseptet er bra og gjestene ofte morsomme.

Men Grosvold er da virkelig ikke flink med gjestene sine? Hun herjer med dem, avbryter, avsporer, konkurrerer og er lite raus på en måte som gjør hele greia lite hyggelig. Når Trond Viggo synes stolen hans er god, hva slags svar er det at hennes egen er bedre? Hva er vitsen med å ha et talk-show der du gjør gjestene stumme og usikre, som med Diana Krall forrige uke? Hvorfor trekke Dag Solstad til studio for å snakke om klær? Skjønner ikke, jeg. Men jeg husker heldigvis fortsatt hvor av-knappen er …

Plastretur

Hva gjør folk med plasten som skal resirkuleres? SIMAS vil ha ren og tørr plast tilbake. Og det forstår jeg.

Jeg synes jo også det er stas å ha klart å redusere volumet på restavfallet så mye. Var ikke klar over hvor mye plast vi kastet før!!! (Og ja, vi komposterer matavfallet.)

Men, ærlig talt, det er så kronglete at tomemballasje fra youghurt, kjøttpålegg, ost, kjøtt osv. må vaskes og tørkes! Vi bruker en del varmt vann på vaskingen og roter til kjøkkenet vårt med plast-til-lufttørking.

Er det bare hos oss at dette er et problem? Leverer andre folk skitten plastikk eller synes de de det går greit - eller?


OPPDATERING VÅREN 2008:
I vinter var jeg innom kjøkkenet hos Kristin og Knut Atle. Oppdaget da at de simpelthen lar plastemballasje (fra kjøttdeig, kylling, pålegg etc) være med i oppvaskmaskinen. Jeg trodde den ville smelte, men det går bra. En enkel og genial løsning, for maskinen går jo likevel.

Så nå setter jeg bare den emballasjen som passer der, i øverste etasje i oppvaskmaskinen. (Har hatt ett uheldig tilfelle; plasten som var utenpå kyllingpakken seg ned, la seg rundt enden og låste dermed den øverste roterende armen i maskinen. Men den er jo bare drevet av vanntrykket, så det fikk ingen konsekvenser.)

Youghurtemballasjen er det best å bare skylle med en gang. Kartonger er jeg fortsatt ikke glad i, men heldigvis er det ikke så mye av det her i huset.