Det trykte ord er vanvittig godt egnet til kommunikasjon. Ingen over, ingen ved siden av det rene ordet, uten forstyrrelser.
Helt siden jeg lærte å lese, har jeg slukt det meste av lesestoff jeg har kommet over: bøker, blader, aviser, brosjyrer osv. Min første selvstendig leste setning var en tittel fra Det Beste: "Jeg var gjestestudent i Moskva". Som 10-åring leste jeg gjerne i Gyldendals ett-binds leksikon, Musikkens verden eller i Skikk og bruk på søndagsmorgenene.
Somrene hos mormor og morfar ble ofte tilbragt med gamle numre av Det Bedste (på dansk, ja), etter at jeg hadde lest ut de bøkene som var i huset. Fra en nabofamilie med en eldre datter fikk jeg kasser med Nancy Drew, Puk, GGP og andre barne- og ungdomsbøker. Mor var medlem av Bokklubben og gikk berserk på Mammutsalget, så hyllene hjemme var fylt opp med skjønnlitteratur for voksne. Fra barndomshjemmet står fortsatt 35 store bokkasser på lager. Hvis jeg vant i Lotto, kunne jeg kanskje bygget et bibliotek? Eller må bøkene ende i Fjærland?
Lesingen gir meg mulighet til foreta fantastiske reiser til steder, miljøer og mennesker jeg aldri kan oppleve i det virkelige livet. Det har utvidet mitt virkelighetsbilde.
Og det jeg som leser skaper i hodet er mye bedre enn det som kommer på film. Så ikke tale om at jeg ville se Berlinerpoplene på fjernsyn, for eksempel! Og Harry Potter var en nedtur i forhold til min versjon.
Som ung voksen kjøpte jeg gjennom flere år en bok i måneden, på lønningsdagen. Nå blir det litt tilfeldige innkjøp på bytur, så i dag leser jeg mindre skjønnlitteratur. Det går mest i aviser, tidsskrifter og blader. Klassekampen og Nationen har gode kommentatorer som stadig gir meg noe å tenke på, men det er jo ikke helt det samme …
fredag 23. november 2007
torsdag 22. november 2007
Alternative behandlingsformer
Gjennom de siste årene har jeg hatt mye hjelp av alternative behandlingsmetoder og terapiformer som fokuserer på kropp og pust. Det skjer mye gjennom det ordløse ...
Ikke til forkleinelse for skolemedisinen: Både psykologer og leger har vært til uvurderlig hjelp og sørget for at jeg har beholdt både liv og forstand. Dermed har de også lagt grunnlaget for at jeg kunne gå videre med eget arbeid.
Gjennom bl.a. "Det glemte barnet" (www.ihmm.net) og kunstterapi har jeg nærmet meg min livshistorie og kjent på bakgrunnen for at angst og depresjon ble så dominerende. Dette er en prosess som krever mye tid og krefter, men mitt liv er blitt bedre på mange vis.
Nå er jeg så glad for at vi har fått qigong-kurs en gang i uken her i bygda! Kjenner at det gjør meg godt. Qigong-øvelsene arbeider på et underlig vis i kroppen. Balanserer, heler og åpner opp ...
Ikke til forkleinelse for skolemedisinen: Både psykologer og leger har vært til uvurderlig hjelp og sørget for at jeg har beholdt både liv og forstand. Dermed har de også lagt grunnlaget for at jeg kunne gå videre med eget arbeid.
Gjennom bl.a. "Det glemte barnet" (www.ihmm.net) og kunstterapi har jeg nærmet meg min livshistorie og kjent på bakgrunnen for at angst og depresjon ble så dominerende. Dette er en prosess som krever mye tid og krefter, men mitt liv er blitt bedre på mange vis.
Nå er jeg så glad for at vi har fått qigong-kurs en gang i uken her i bygda! Kjenner at det gjør meg godt. Qigong-øvelsene arbeider på et underlig vis i kroppen. Balanserer, heler og åpner opp ...
torsdag 1. november 2007
Jeg har møtt en myte!
Jeg har egentlig gode forhold til folk med helt ulik bakgrunn og ulike politiske synspunkt. Vi er alle bare mennesker, og jeg tror at alle dypest sett ønsker det gode.
Men på flyet fra Spania til Norge for en tid siden hadde jeg en underlig opplevelse: Jeg møtte en jeg ikke trodde fantes - jeg møtte en myte!
Hun var en voksen kvinne, velkledd og representativ, som fortalte at hun og mannen hadde flyttet fra Norge på grunn av skattepresset. (Dessuten mislikte de tydeligvis sterkt Stortinget i Oslo, unntatt FrP.) I Spania betaler de bare 20% skatt, og nå betaler de ingen ting til Norge.
"Dere blir der resten av livet, da?", spurte jeg. Men nei, det skulle de ikke! Når de ble pensjonister, da ville de flytte hjem igjen. Det betyr selvfølgelig at de i mange år vil motta pensjon, få helsetjenester, sykehusbehandling, aldershjemsplass osv. - ytelser som andre har innbetalt til gjennom skatteseddelen i yrkesaktiv alder, men som disse bevisst har rømt unna!
Jeg trodde ikke at folk var sånn, trodde det var bare en myte. Og jeg kjenner at jeg blir provosert av å tenke tilbake på samtalen.
Det hjelper heller ikke å tenke på at de bidrar til å sette et skikkelig "fotavtrykk" etter seg i klimasammenheng, med sine svært hyppige flyturer mellom Spania og Norge. Hadde de ennå flyktet unna et land av nød, men her er det bare fordi de vil øke sin rikdom mer enn det er mulig i Norge - et utslag av "mye vil ha mer".
Men på flyet fra Spania til Norge for en tid siden hadde jeg en underlig opplevelse: Jeg møtte en jeg ikke trodde fantes - jeg møtte en myte!
Hun var en voksen kvinne, velkledd og representativ, som fortalte at hun og mannen hadde flyttet fra Norge på grunn av skattepresset. (Dessuten mislikte de tydeligvis sterkt Stortinget i Oslo, unntatt FrP.) I Spania betaler de bare 20% skatt, og nå betaler de ingen ting til Norge.
"Dere blir der resten av livet, da?", spurte jeg. Men nei, det skulle de ikke! Når de ble pensjonister, da ville de flytte hjem igjen. Det betyr selvfølgelig at de i mange år vil motta pensjon, få helsetjenester, sykehusbehandling, aldershjemsplass osv. - ytelser som andre har innbetalt til gjennom skatteseddelen i yrkesaktiv alder, men som disse bevisst har rømt unna!
Jeg trodde ikke at folk var sånn, trodde det var bare en myte. Og jeg kjenner at jeg blir provosert av å tenke tilbake på samtalen.
Det hjelper heller ikke å tenke på at de bidrar til å sette et skikkelig "fotavtrykk" etter seg i klimasammenheng, med sine svært hyppige flyturer mellom Spania og Norge. Hadde de ennå flyktet unna et land av nød, men her er det bare fordi de vil øke sin rikdom mer enn det er mulig i Norge - et utslag av "mye vil ha mer".
Abonner på:
Innlegg (Atom)
