Å kaste aviser er hardt ...

Interessert i mye - ikke noe problem. Mange aviser - ikke noe problem. Spare på spesielt interessante artikler for å lese dem om igjen - stort problem!

Bergens Tidende, Sogn Avis, Nationen, Klassekampen, Bondebladet, Bonde & småbruker samt noen eksemplarer av Firda, Aftenposten, Dagbladet osv, skal alle gjennomgås "senere". Avisbunkene i spisestuen og på kontoret på loftet illustrerer at veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Og vi har jo alle sett sosialpornografiske reportasjer i tabloidene om hvordan det kan gå med folk som ikke kaster aviser.

Så både for å unngå å bli et kasus og for å muliggjøre middag i spisestuen påskeaften, har jeg nå gått løs på saken. Har prøvd ulike metodikker og endt opp med følgende fremgangsmåte:
Alle Sogn Avis blir bladd igjennom. Alle andre aviser blir kastet hvis de ikke har noe med sykehus på forsiden.

Det funker - nesten. For jeg må jukse litt, kikke litt innimellom. Så nå sitter jeg igjen med blant annet:
- BT 13. mars 2008: "Helse Vest i pluss med lik fordeling"
- BT 25. november 2007: Helge Sunde-bilde av Jølstravatnet + Knut Langelands tekst "Romanse på Jølstravatnet"
- BT 24. november 2007: Morten Strøksnes kronikk: "De gale har tatt over asylet" (oppgjør med New Public Management)
- BT 1. mars 2008: Øystein Helgesens kronikk: "Ansvar for egen adferd" (om ungdom, sosial læring og voksne forbilder)
- Klassekampen 22. november 2007: George Monbiots kronikk: "Biobrensel dreper" og Jan Myrdals kronikk "Mot fornuft og følelser" (den siste om kjønnsnøytral ekteskapslov).
- Sogn Avis 21. november: debattinnlegg om Vegvesenet som ikke reagerte på henvendelser fra bilister om såpeglatt vei i Flåm tidlig den dagen en fikk en tragisk dødsulykke der og en uttale fra seksjonslederen ved Vegtrafikksentralen som ikke vil ha "klagestyrt vintervedlikehald" av veiene. Interessant om ansvar/ansvarsfraskrivelse i offentlig sektor.
- Nationens helgebilag "Helga" 16. november 2007: Ellen Ørnes spalte "Antikviteter", denne gang om koboltblått.
- Bondebladet 29. november 2007: Leserinnlegget "Lokalt samarbeid nøkkelen i villaksforvaltningen". Vi har lakseelv, og en av mine mange dårlige samvittigheter er at jeg ikke følger nok med på det som skjer på området.
- Klassekampen 9./10. februar 2008: "En av seks på uføretrygd. I store deler av Distrikts-Norge er hver sjette kvinne i yrkesaktiv alder på uføretrygd."
- Nationen 3. desember 2007: "Lesehester på bygda." Om at 1700-tallets bønder var mer beleste enn vi har trodd, i følge en doktoravhandling om bokauksjoner 1750-1815.
- Klassekampen 5./6. januar: Trygve Refsdals kronikk "Myter i media", om hvordan media forteller vandrehistorier i strid med fagmiljøer. Refsdal er forstkandidat og tar blant annet for seg myten om at sur nedbør drepte skog.
- BT 3. januar 2007: "Bygde stashus for klesnorene", om tusenkunstneren Kjell Himle på Voss som har bygget flotte tømmerhus i tunet på gården sin. Jeg ville vært glad for et overbygg til mine klessnorer, også om det ikke var flott som en stavkirke!
- Sogn Avis 8. januar 2008: "To sider Årdal i eit offentleg skrytealbum" med stort bilde av kultursjef Steinar Lægreid og nyss avgåtte nærmiljøleiar Siri Benjaminsen. Sidene det vises til, er i en bok som tar for seg bymiljøer og byggeskikkprosjekter i Norge de siste 25 år. Benjaminsen uttaler seg slik at hun gir æren for den nasjonale statusen til politikerne i Årdal som har prioritert tettstedsutvikling. Ja, ja. Vi får se hvor mange priser kommunen klarer å hente inn på egen hånd, etter at Benjaminsen nylig ble presset ut av stillingen sin.
- Firda 17. november 2007: "Farvel til Nasjonalt Råd", en kronikk som Oddmund Hoel og jeg skrev i forbindelse med Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs avgang.
- Aftenposten 15. november 2007: "Jeg var redd og usikker", om en lege som fikk kreft og at kompetansen i behandling av tykktarmskreft er spredt på for mange sykehus. Det er interessant at dette argumentet om sentralisering av avansert behandling brukes, mens det som blir sentralisert/lagt ned er vanlig akuttberedskap og vanlige fødeavdelinger!
- VG 17. november: "Oppgjør om fødetilbud", om Senterpartiets Rune Skjælaaen som motsetter seg ytterligere sentralisering av fødetilbud - klapp på skulderen til ham!
- Klassekampen 6. mars 2008: Paul Bjerkes "En varslet fiasko" der han skriver "Ap-direktørenes sykehusreform har vært en fiasko. For alle andre enn sykehusdirektørene." Hør, hør!
- Sogn Avis 10. januar 2008: Brannfakkel fra Aurland Høgre "Vil ha Aurland inn under Helse Bergen"
- Sogn Avis 10. januar 2008: Leserinnlegg av Ole Magnar Nundal: "Kostnadsdrivande indresogningar", en ironisk reaksjon på utspill fra styremedlem i Helse Førde om å legge ned fødetilbudet i Lærdal
- BT 16. november: "Skal få stressede på andre tanker", om psykolog Jon Vøllestad ved psykologisk fakultet i Bergen som vil prøve ut en ny metode, "oppmerksomhetstrening", for å helbrede stressymptomer og psykiske lidelser som angst og depresjon. Slik metoden blir beskrevet, ligner den ganske mye på det Eckhart Tolle har anbefalt i sine bøker. Jeg har tro på det: Prinsippet er å fokusere på øyeblikket, og det eksisterer ingen problemer i øyeblikket - når man er fullt og helt tilstede der og da.
- Klassekampen 21. august 2007: Ronny Kjelsbergs kronikk "Vi må redde sykehusene" der han spør: "Hvorfor blir det slik? Hvorfor makter ikke politikerne å oppfylle selv et såpass enkelt løfte som å bevare lokalsykehusene? Svaret er blant annet: Fordi det ikke lenger er politikerne som bestemmer over sykehussektoren her i landet."
- Osv.

Bunken som ligger igjen i spisestuen er selvfølgelig betraktelig mindre enn bunkene som er kommet ut av døren, men hvordan skal jeg få til et system som setter meg istand til å finne igjen disse artiklene, når jeg ønsker det???

Mikael Wiehe og husbondens regnskapsbilag

I kveld/natt har jeg sortert papirer og satt bilag i permer. Ikke det kjekkeste jeg vet, nei. Men å lytte til musikk samtidig gjør det litt lettere …

Mikael Wiehes "sang til motet" er så ekstremt vakker og rører meg dypt. Både den forsiktige, rare, vemodige melodien og hver eneste linje i teksten som er så enkel og samtidig så full av mening.

Lette etter teksten på nettet. Fant den først bare på dansk, men det er jo like vakkert. Så nå har Mikael og jeg sunget nordisk duett:

EN SANG TIL MODET

Her er en sang til modet,
en lille enkelt sang
til dem, der tror på morgenda’n
skønt natten er så lang.
Her er en sang til modet
en sang til hjælp og trøst,
jeg synger den, selvom det måske
virker meningsløst.

Her er en sang til modet,
til latter og til smil,
til dem, der tror på kærlighed
i denne hadets tid,
til alle, som slår sig sammen,
til alle, som stiller krav,
til dem der ved, hvor svært det er,
men trods alt siger: ja!

Her er en sang til modet,
til alle, der tør se,
som ikke la’r sig kue, men
som si’r det, som det er,
til alle, som bygger broer
og lukker andre ind,
til dem, som tror at mennesker
kan gøre det, de vil.

Her er en sang til alle,
som nægter at gi op,
til dem, som kæmper videre
skønt livet er så hårdt,
til alle som tør længes
mod noget, de aldrig har set,
som ikke bøjer af, men holder
fast på deres ret.

Her er en sang til modet
i denne mørke tid,
en sang fra mig til dig om det,
jeg allerhelst vil si’.
Så lær den og pas godt på den
og syng den, når du kan,
så vokser den og spreder sig
i hele Danmarks land.

Mikael Wiehe, dansk version Per Warming. Fra Laboratorium for politiske viser http://www.viselaboratorium.dk


OG HER ER DEN PÅ ORIGINALSPRÅKET:

En sång till modet
Text & Musik: Mikael Wiehe

Här är en sång till modet
Den är till alla dom
som vågar tro på morgondan
fast natten är så lång
Här är en sång till modet
en liten, enkel låt
Det kanske verkar meningslöst
Men jag sjunger den ändå

Här är en sång till modet
till glädje, hopp och skratt
Till dom som tror på kärleken
fast hatet är så starkt
Till alla som slår sej samman
Till alla som ställer krav
Till dom som vet hur svårt det är
och ändå säger ”ja”

Här är en sång till modet
hos dom som vågar se
Som inte låter tysta sej
men säger som det är
Till alla som bygger broar
Till alla som släpper in
Till dom som tror att människan
kan göra det, hon vill

Här är en sång till alla
som vägrar att ge opp
Till dom som kämpar vidare
fast livet är så hårt
Till alla som vågar längta
till nåt, dom aldrig sett
Som inte låter kuva sej
men håller på sin rätt

Här är en sång till modet
Den är från mej till dej
En liten enkel visa
med det, jag helst vill säg'
Så vårda den väl och lär den
och nynna den ibland
För då växer den och sprider sej
i hela Sveriges land

Jeg har møtt en myte!

Jeg har egentlig gode forhold til folk med helt ulik bakgrunn og ulike politiske synspunkt. Vi er alle bare mennesker, og jeg tror at alle dypest sett ønsker det gode.

Men på flyet fra Spania til Norge for en tid siden hadde jeg en underlig opplevelse: Jeg møtte en jeg ikke trodde fantes - jeg møtte en myte!

Hun var en voksen kvinne, velkledd og representativ, som fortalte at hun og mannen hadde flyttet fra Norge på grunn av skattepresset. (Dessuten mislikte de tydeligvis sterkt Stortinget i Oslo, unntatt FrP.) I Spania betaler de bare 20% skatt, og nå betaler de ingen ting til Norge.

"Dere blir der resten av livet, da?", spurte jeg. Men nei, det skulle de ikke! Når de ble pensjonister, da ville de flytte hjem igjen. Det betyr selvfølgelig at de i mange år vil motta pensjon, få helsetjenester, sykehusbehandling, aldershjemsplass osv. - ytelser som andre har innbetalt til gjennom skatteseddelen i yrkesaktiv alder, men som disse bevisst har rømt unna!

Jeg trodde ikke at folk var sånn, trodde det var bare en myte. Og jeg kjenner at jeg blir provosert av å tenke tilbake på samtalen.

Det hjelper heller ikke å tenke på at de bidrar til å sette et skikkelig "fotavtrykk" etter seg i klimasammenheng, med sine svært hyppige flyturer mellom Spania og Norge. Hadde de ennå flyktet unna et land av nød, men her er det bare fordi de vil øke sin rikdom mer enn det er mulig i Norge - et utslag av "mye vil ha mer".

Følelsen av å ha kommet på feil klode

Følelsen av å ha kommet på feil klode sniker seg ofte innover meg når jeg sitter på tilskuerbenken under styremøtene til Helse Førde. Som i går, da styret vedtok nedlegging av sengepostene i Florø uten noen egentlig diskusjon om konsekvensene …

Men det er ikke bare det som faktisk skjer på styremøtene som er merkelig. Like underlig er måten styremedlemmene og administrasjonen kommuniserer på - spillet og språket deres.
- De uttrykker sin fulle støtte til andre styremedlemmer som tidligere har uttalt seg, og forsikrer at de ikke vil gjenta det som tidligere er sagt før de … gjentar det som tidligere er sagt.
- Så er det spesielle uttrykk som blir gjengangere. I gårsdagens møte var det "trykk på omstilling" (alt. "trøkk" og "fullt trøkk") som var mest populært.
- og en rekke andre rituelle mønstre som går igjen fra gang til gang.

Jeg har ført referat fra alle styremøtene jeg har vært på, og lurer på om ikke en antropolog burde kunne sett på dette materialet, analysert det og satt det inn i en sammenheng?

Nasjonalt selvskryt

Egentlig er jeg litt gammeldags nasjonalistisk. Jeg er kjempeglad for å bo i Norge. Får faktisk tårer i øynene av nasjonalsangen på 17. mai og sånt. Små barn i bunad, hurrarop og dei gamle fjell i syningom - jeg synes det er helt topp! Det er mye å være stolt av, og takknemlig for, i dette landet.

Men jeg ORKER IKKE lese en artikkel til om utenlandske gjester som kommer for å "lære av oss nordmenn"! Det er så PINLIG OG KVALMT når delegasjoner er på studietur her i landet, og media fremstiller det som om de enfoldige utlendingene står med trillrunde øyne og suger inn hvert ord vi forteller om hvordan vi har ordnet våre skoler, universitet, arbeidsliv, helsevesen, kriminalomsorg osv som om det var guds sanning og eneste fasit. Det er både uhøflig og enfoldig av avisene å fremstille studieturer uten likeverdighetsperspektiv. Det er nedlatende å beskrive "kommet hit for å lære", "noterer ivrig", "lære seg den norske måten" o.l. om voksne, reflekterte mennesker som har viktige jobber i sine egne land og som en faktisk må regne med fullt ut er i stand til å evaluere norske løsninger fra sitt eget perspektiv.

HALLO AVISER! SLUTT Å GJØRE GJESTENE VÅRE SÅ SMÅ! Dere vinkler det aldri på samme måte når noen reiser herfra til andre land for å se hvordan de ordner seg der. Da er det bare en "interessant studietur" til "inspirasjon" …

EUs datalagringsarkiv - en trussel mot min personlige frihet

EUs nye datalagringsarkiv skal være innført i medlemslandene i løpet av denne måneden (september -07). Og i Norge blir det innført fra mars 2009.

Hva betyr datalagringsarkivet for deg og meg? Jo, at tele- og internettleverandørene våre er pålagt å lagre alle telefonoppringninger vi har gjort (hvem vi har ringt til), alle våre SMS-er (med innhold), eposter (med innhold) og besøkte nettsteder (hvilke sider fra enhver datamaskin) i minimum ett og maksimum tre år.

Mens overvåkning tidligere var noe politiet kunne gjøre etter spesiell tillatelse dersom de hadde skjellig grunn til mistanke, skal vi nå alle overvåkes permanent. Som vit. ass. Iselin Nordenhaug fra Universitetet i Bergen skrev i BT 2. september: "Alle betraktes som potensielle lovbrytere". Hun advarer mot følgene, også for den som er lovlydig og ikke burde ha noe å frykte. De som overvåker kan gjøre feil, du kan bli utsatt for identitetstyveri, de registrerte opplysningene om deg kan komme i feil hender osv.

Kampen mot terror er begrunnelsen for dette gedigne inngrepet i vår personlige frihet til å ha fri og ukontrollert kontakt med hvem vi vil, når vi vil. Nordenhaug skriver: "Når det gjelder terrorisme hevdes det ofte at terrorister representerer en trussel mot vår livsførsel. Men når det gjelder datalagringsdirektivet, er det ikke terrorister som leder an i endringen av fundamentale prinsipper i vårt samfunn, men derimot europeiske og norske myndigheter. Altså de samme personene som hevder å skulle beskytte vår livsførsel og de verdier samfunnet vårt bygger på."

Underlig at ikke dette direktivet har fått mer oppmerksomhet i norsk presse …

Se også mer her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet

Sinnsykt i USA

En 21 år gammel amerikansk student som stilte kritiske spørsmål til John Kerry under et møte på Florida universitet ble arrestert og skutt med strømpistol av amerikanske politifolk. Et godt eksempel på demokratiet de vil eksportere til Irak?

Se videoen her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2001669.ece

Muhammed på hundekropp

Den svenske kunstneren Lars Vilks har tegnet profeten Muhammed med hundekropp. Det er bare en tegning i en serie karikaturer, som er trykket i flere nordiske aviser. Det er kommet sterke reaksjoner fra ekstreme muslimske miljøer, bl.a. er det utlovet en stor dusør for å ta livet av både Vilks og hans redaktør. I tillegg er det kommet trusler mot svenske virksomheter som IKEA, Volvo og Sony Ericsson.

Mange, både politikere og redaktører forsvarer publiseringen med å vise til ytringsfriheten. Og det er klart: Hverken i Norge, Sverige eller Danmark kan en statsminister eller noen annen høytstående politiker være ansvarlig for hva pressen trykker. Sånn er det og sånn skal det være.

Jeg er for et sekulært regulert samfunn, med stor ytringsfrihet. Det er viktig at vi stiller spørsmål ved autoriteter og at samfunnet er romslig. Ytringsfriheten er en grunnleggende demokratisk rett. At den brukes er helt nødvendig for utviklingen videre!

Men jeg kjenner en ryggmargsrefleks som er skeptisk til at ytringsfriheten bevisst blir brukt til å krenke noe som er hellig for andre … Vanlig folkeskikk, takt og tone tilsier å ta hensyn til naboens skikker, religion, tabuer osv. selv om en ikke deler dem.

Tegnerne er middelaldrende, hvite, velfødde menn som må sies å representere samfunnsmakten i de nordiske land. Menneskene som føler seg krenket er i stor grad folk fra samfunn som har det dårligere materielt og som på mange områder er mer undertrykte. For meg ser det ut som dette faktisk er overmakten som vil fornedre og sette de svake på plass, selv om det skjer i frihetens navn.

I forrige runde med karikatururoligheter så vi rasende folkemengder i fjerne land som rev ned firmaskilt fra nordiske bedrifter (som Telenor). På en måte var disse menneskene dobbelt krenket, tenker jeg. Først hadde vi kommet med vår kapital og teknologi for å bruke deres land som vårt marked, deretter hånet vi det som de hevder er viktigst i livene deres - nemlig deres religion. Da bruker vi vår frihet til å undertrykke og tråkke på dem. Ikke rart de blir sinte!

Hva oppnår Vilks? Hva oppnådde de danske karikaturtegnerne med sine Muhammed-karikaturer? Provokasjoner, ødeleggelser, skader og økonomiske tap. Bidrar slike krenkelser til økt forståelse og respekt? Kan ikke se hvordan. Lærer vi andre noe om ytringsfrihet og respekt ved å tråkke på dem? Neppe. Jeg tror snarere at økt polarisering, fiendtlighet og fremmedgjøring er resultatet.

Det er lett å finne eksempler på at islam blir brukt til å undertrykke, eller at samfunn som er dominert av islam er ufrie og har mange negative sider. Hvis poenget er å forandre dette, tror jeg vi faktisk må rette fokus på de konkrete sakene (som f.eks. omskjæring, tvangsgifte og annen kvinneundertrykkelse osv.) der de finnes. Veien går ikke ved å håne det som er hellig for andre.