Ja, dette skriver Euronics i julekatalogen sin. "Disney CHANNEL er jul!" (Jeg tror jeg kunne skrevet en liste på 1000 ting som "er jul" før jeg hadde kommet på Disney CHANNEL ...)
På forsiden av katalogen oppfordrer Euronics til å "Ta vare på de magiske øyeblikkene!" før de fortsetter: "Ingenting varmer mer enn å se andre glede seg over gaver man har gitt. Et sprudlende barneansikt som smiler fra øre til øre, eller en stolt far med fjernkontrollen til den nye 50 tommer plasmaen i hånden. For ikke å glemme den fornøyde mor, som nå kan finne frem hvor som helst med sin nye GPS."
Jeg blir kvalm. Jeg gir vanligvis julegaver med glede, men holder meg på et nøkternt nivå. I et globalt perspektiv er denne reklameteksten grotesk. Og for meg fungerte den som en vekker.
Så jeg foreslår heller å varme seg følgende steder, som også garanterer smil og gledesreaksjoner hos mottaker:
http://www.unicef.no/
eller
Skolebøker for kr. 120, skolepult for kr. 200 og skolegang for kr. 300 på
www.reddbarna.no
eller
Gi esel, geit, solcellepanel eller noe annet som forandrer verden via Kirkens Nødhjelp på
http://www.gaversomforandrerverden.no/home/default.aspx
De fleste av oss her i Norge trenger jo egentlig ingenting. Hvis vi tenker oss om.
onsdag 5. desember 2007
mandag 3. desember 2007
Dagens sitat(er)
"Når alt kommer til alt, hva er egentlig en glorie? Bare enda en ting å holde ren." (Og på originalspråket: "What, after all, is a halo? It's only one more thing to keep clean.") Sitatet er etter Christopher Fry (1907–2005).
En fin påminnelse i disse førjulstider om å ikke streve etter å være perfekt, uangripelig eller hva det nå er så mange av oss prøver på. Livet er lettere når vi virkelig erkjenner vår egen feilbarlighet.
Christopher Fry var også opphavsmann til disse kloke ord, som man egentlig kunne tro stammet fra en østlig filosof:
"Between our birth and death we may touch understanding, As a moth brushes a window with its wing."
En fin påminnelse i disse førjulstider om å ikke streve etter å være perfekt, uangripelig eller hva det nå er så mange av oss prøver på. Livet er lettere når vi virkelig erkjenner vår egen feilbarlighet.
Christopher Fry var også opphavsmann til disse kloke ord, som man egentlig kunne tro stammet fra en østlig filosof:
"Between our birth and death we may touch understanding, As a moth brushes a window with its wing."
søndag 2. desember 2007
Mikael Wiehe og husbondens regnskapsbilag
I kveld/natt har jeg sortert papirer og satt bilag i permer. Ikke det kjekkeste jeg vet, nei. Men å lytte til musikk samtidig gjør det litt lettere …
Mikael Wiehes "sang til motet" er så ekstremt vakker og rører meg dypt. Både den forsiktige, rare, vemodige melodien og hver eneste linje i teksten som er så enkel og samtidig så full av mening.
Lette etter teksten på nettet. Fant den først bare på dansk, men det er jo like vakkert. Så nå har Mikael og jeg sunget nordisk duett:
EN SANG TIL MODET
Her er en sang til modet,
en lille enkelt sang
til dem, der tror på morgenda’n
skønt natten er så lang.
Her er en sang til modet
en sang til hjælp og trøst,
jeg synger den, selvom det måske
virker meningsløst.
Her er en sang til modet,
til latter og til smil,
til dem, der tror på kærlighed
i denne hadets tid,
til alle, som slår sig sammen,
til alle, som stiller krav,
til dem der ved, hvor svært det er,
men trods alt siger: ja!
Her er en sang til modet,
til alle, der tør se,
som ikke la’r sig kue, men
som si’r det, som det er,
til alle, som bygger broer
og lukker andre ind,
til dem, som tror at mennesker
kan gøre det, de vil.
Her er en sang til alle,
som nægter at gi op,
til dem, som kæmper videre
skønt livet er så hårdt,
til alle som tør længes
mod noget, de aldrig har set,
som ikke bøjer af, men holder
fast på deres ret.
Her er en sang til modet
i denne mørke tid,
en sang fra mig til dig om det,
jeg allerhelst vil si’.
Så lær den og pas godt på den
og syng den, når du kan,
så vokser den og spreder sig
i hele Danmarks land.
Mikael Wiehe, dansk version Per Warming. Fra Laboratorium for politiske viser http://www.viselaboratorium.dk
OG HER ER DEN PÅ ORIGINALSPRÅKET:
En sång till modet
Text & Musik: Mikael Wiehe
Här är en sång till modet
Den är till alla dom
som vågar tro på morgondan
fast natten är så lång
Här är en sång till modet
en liten, enkel låt
Det kanske verkar meningslöst
Men jag sjunger den ändå
Här är en sång till modet
till glädje, hopp och skratt
Till dom som tror på kärleken
fast hatet är så starkt
Till alla som slår sej samman
Till alla som ställer krav
Till dom som vet hur svårt det är
och ändå säger ”ja”
Här är en sång till modet
hos dom som vågar se
Som inte låter tysta sej
men säger som det är
Till alla som bygger broar
Till alla som släpper in
Till dom som tror att människan
kan göra det, hon vill
Här är en sång till alla
som vägrar att ge opp
Till dom som kämpar vidare
fast livet är så hårt
Till alla som vågar längta
till nåt, dom aldrig sett
Som inte låter kuva sej
men håller på sin rätt
Här är en sång till modet
Den är från mej till dej
En liten enkel visa
med det, jag helst vill säg'
Så vårda den väl och lär den
och nynna den ibland
För då växer den och sprider sej
i hela Sveriges land
Mikael Wiehes "sang til motet" er så ekstremt vakker og rører meg dypt. Både den forsiktige, rare, vemodige melodien og hver eneste linje i teksten som er så enkel og samtidig så full av mening.
Lette etter teksten på nettet. Fant den først bare på dansk, men det er jo like vakkert. Så nå har Mikael og jeg sunget nordisk duett:
EN SANG TIL MODET
Her er en sang til modet,
en lille enkelt sang
til dem, der tror på morgenda’n
skønt natten er så lang.
Her er en sang til modet
en sang til hjælp og trøst,
jeg synger den, selvom det måske
virker meningsløst.
Her er en sang til modet,
til latter og til smil,
til dem, der tror på kærlighed
i denne hadets tid,
til alle, som slår sig sammen,
til alle, som stiller krav,
til dem der ved, hvor svært det er,
men trods alt siger: ja!
Her er en sang til modet,
til alle, der tør se,
som ikke la’r sig kue, men
som si’r det, som det er,
til alle, som bygger broer
og lukker andre ind,
til dem, som tror at mennesker
kan gøre det, de vil.
Her er en sang til alle,
som nægter at gi op,
til dem, som kæmper videre
skønt livet er så hårdt,
til alle som tør længes
mod noget, de aldrig har set,
som ikke bøjer af, men holder
fast på deres ret.
Her er en sang til modet
i denne mørke tid,
en sang fra mig til dig om det,
jeg allerhelst vil si’.
Så lær den og pas godt på den
og syng den, når du kan,
så vokser den og spreder sig
i hele Danmarks land.
Mikael Wiehe, dansk version Per Warming. Fra Laboratorium for politiske viser http://www.viselaboratorium.dk
OG HER ER DEN PÅ ORIGINALSPRÅKET:
En sång till modet
Text & Musik: Mikael Wiehe
Här är en sång till modet
Den är till alla dom
som vågar tro på morgondan
fast natten är så lång
Här är en sång till modet
en liten, enkel låt
Det kanske verkar meningslöst
Men jag sjunger den ändå
Här är en sång till modet
till glädje, hopp och skratt
Till dom som tror på kärleken
fast hatet är så starkt
Till alla som slår sej samman
Till alla som ställer krav
Till dom som vet hur svårt det är
och ändå säger ”ja”
Här är en sång till modet
hos dom som vågar se
Som inte låter tysta sej
men säger som det är
Till alla som bygger broar
Till alla som släpper in
Till dom som tror att människan
kan göra det, hon vill
Här är en sång till alla
som vägrar att ge opp
Till dom som kämpar vidare
fast livet är så hårt
Till alla som vågar längta
till nåt, dom aldrig sett
Som inte låter kuva sej
men håller på sin rätt
Här är en sång till modet
Den är från mej till dej
En liten enkel visa
med det, jag helst vill säg'
Så vårda den väl och lär den
och nynna den ibland
För då växer den och sprider sej
i hela Sveriges land
fredag 23. november 2007
45 års leseglede
Det trykte ord er vanvittig godt egnet til kommunikasjon. Ingen over, ingen ved siden av det rene ordet, uten forstyrrelser.
Helt siden jeg lærte å lese, har jeg slukt det meste av lesestoff jeg har kommet over: bøker, blader, aviser, brosjyrer osv. Min første selvstendig leste setning var en tittel fra Det Beste: "Jeg var gjestestudent i Moskva". Som 10-åring leste jeg gjerne i Gyldendals ett-binds leksikon, Musikkens verden eller i Skikk og bruk på søndagsmorgenene.
Somrene hos mormor og morfar ble ofte tilbragt med gamle numre av Det Bedste (på dansk, ja), etter at jeg hadde lest ut de bøkene som var i huset. Fra en nabofamilie med en eldre datter fikk jeg kasser med Nancy Drew, Puk, GGP og andre barne- og ungdomsbøker. Mor var medlem av Bokklubben og gikk berserk på Mammutsalget, så hyllene hjemme var fylt opp med skjønnlitteratur for voksne. Fra barndomshjemmet står fortsatt 35 store bokkasser på lager. Hvis jeg vant i Lotto, kunne jeg kanskje bygget et bibliotek? Eller må bøkene ende i Fjærland?
Lesingen gir meg mulighet til foreta fantastiske reiser til steder, miljøer og mennesker jeg aldri kan oppleve i det virkelige livet. Det har utvidet mitt virkelighetsbilde.
Og det jeg som leser skaper i hodet er mye bedre enn det som kommer på film. Så ikke tale om at jeg ville se Berlinerpoplene på fjernsyn, for eksempel! Og Harry Potter var en nedtur i forhold til min versjon.
Som ung voksen kjøpte jeg gjennom flere år en bok i måneden, på lønningsdagen. Nå blir det litt tilfeldige innkjøp på bytur, så i dag leser jeg mindre skjønnlitteratur. Det går mest i aviser, tidsskrifter og blader. Klassekampen og Nationen har gode kommentatorer som stadig gir meg noe å tenke på, men det er jo ikke helt det samme …
Helt siden jeg lærte å lese, har jeg slukt det meste av lesestoff jeg har kommet over: bøker, blader, aviser, brosjyrer osv. Min første selvstendig leste setning var en tittel fra Det Beste: "Jeg var gjestestudent i Moskva". Som 10-åring leste jeg gjerne i Gyldendals ett-binds leksikon, Musikkens verden eller i Skikk og bruk på søndagsmorgenene.
Somrene hos mormor og morfar ble ofte tilbragt med gamle numre av Det Bedste (på dansk, ja), etter at jeg hadde lest ut de bøkene som var i huset. Fra en nabofamilie med en eldre datter fikk jeg kasser med Nancy Drew, Puk, GGP og andre barne- og ungdomsbøker. Mor var medlem av Bokklubben og gikk berserk på Mammutsalget, så hyllene hjemme var fylt opp med skjønnlitteratur for voksne. Fra barndomshjemmet står fortsatt 35 store bokkasser på lager. Hvis jeg vant i Lotto, kunne jeg kanskje bygget et bibliotek? Eller må bøkene ende i Fjærland?
Lesingen gir meg mulighet til foreta fantastiske reiser til steder, miljøer og mennesker jeg aldri kan oppleve i det virkelige livet. Det har utvidet mitt virkelighetsbilde.
Og det jeg som leser skaper i hodet er mye bedre enn det som kommer på film. Så ikke tale om at jeg ville se Berlinerpoplene på fjernsyn, for eksempel! Og Harry Potter var en nedtur i forhold til min versjon.
Som ung voksen kjøpte jeg gjennom flere år en bok i måneden, på lønningsdagen. Nå blir det litt tilfeldige innkjøp på bytur, så i dag leser jeg mindre skjønnlitteratur. Det går mest i aviser, tidsskrifter og blader. Klassekampen og Nationen har gode kommentatorer som stadig gir meg noe å tenke på, men det er jo ikke helt det samme …
torsdag 22. november 2007
Alternative behandlingsformer
Gjennom de siste årene har jeg hatt mye hjelp av alternative behandlingsmetoder og terapiformer som fokuserer på kropp og pust. Det skjer mye gjennom det ordløse ...
Ikke til forkleinelse for skolemedisinen: Både psykologer og leger har vært til uvurderlig hjelp og sørget for at jeg har beholdt både liv og forstand. Dermed har de også lagt grunnlaget for at jeg kunne gå videre med eget arbeid.
Gjennom bl.a. "Det glemte barnet" (www.ihmm.net) og kunstterapi har jeg nærmet meg min livshistorie og kjent på bakgrunnen for at angst og depresjon ble så dominerende. Dette er en prosess som krever mye tid og krefter, men mitt liv er blitt bedre på mange vis.
Nå er jeg så glad for at vi har fått qigong-kurs en gang i uken her i bygda! Kjenner at det gjør meg godt. Qigong-øvelsene arbeider på et underlig vis i kroppen. Balanserer, heler og åpner opp ...
Ikke til forkleinelse for skolemedisinen: Både psykologer og leger har vært til uvurderlig hjelp og sørget for at jeg har beholdt både liv og forstand. Dermed har de også lagt grunnlaget for at jeg kunne gå videre med eget arbeid.
Gjennom bl.a. "Det glemte barnet" (www.ihmm.net) og kunstterapi har jeg nærmet meg min livshistorie og kjent på bakgrunnen for at angst og depresjon ble så dominerende. Dette er en prosess som krever mye tid og krefter, men mitt liv er blitt bedre på mange vis.
Nå er jeg så glad for at vi har fått qigong-kurs en gang i uken her i bygda! Kjenner at det gjør meg godt. Qigong-øvelsene arbeider på et underlig vis i kroppen. Balanserer, heler og åpner opp ...
torsdag 1. november 2007
Jeg har møtt en myte!
Jeg har egentlig gode forhold til folk med helt ulik bakgrunn og ulike politiske synspunkt. Vi er alle bare mennesker, og jeg tror at alle dypest sett ønsker det gode.
Men på flyet fra Spania til Norge for en tid siden hadde jeg en underlig opplevelse: Jeg møtte en jeg ikke trodde fantes - jeg møtte en myte!
Hun var en voksen kvinne, velkledd og representativ, som fortalte at hun og mannen hadde flyttet fra Norge på grunn av skattepresset. (Dessuten mislikte de tydeligvis sterkt Stortinget i Oslo, unntatt FrP.) I Spania betaler de bare 20% skatt, og nå betaler de ingen ting til Norge.
"Dere blir der resten av livet, da?", spurte jeg. Men nei, det skulle de ikke! Når de ble pensjonister, da ville de flytte hjem igjen. Det betyr selvfølgelig at de i mange år vil motta pensjon, få helsetjenester, sykehusbehandling, aldershjemsplass osv. - ytelser som andre har innbetalt til gjennom skatteseddelen i yrkesaktiv alder, men som disse bevisst har rømt unna!
Jeg trodde ikke at folk var sånn, trodde det var bare en myte. Og jeg kjenner at jeg blir provosert av å tenke tilbake på samtalen.
Det hjelper heller ikke å tenke på at de bidrar til å sette et skikkelig "fotavtrykk" etter seg i klimasammenheng, med sine svært hyppige flyturer mellom Spania og Norge. Hadde de ennå flyktet unna et land av nød, men her er det bare fordi de vil øke sin rikdom mer enn det er mulig i Norge - et utslag av "mye vil ha mer".
Men på flyet fra Spania til Norge for en tid siden hadde jeg en underlig opplevelse: Jeg møtte en jeg ikke trodde fantes - jeg møtte en myte!
Hun var en voksen kvinne, velkledd og representativ, som fortalte at hun og mannen hadde flyttet fra Norge på grunn av skattepresset. (Dessuten mislikte de tydeligvis sterkt Stortinget i Oslo, unntatt FrP.) I Spania betaler de bare 20% skatt, og nå betaler de ingen ting til Norge.
"Dere blir der resten av livet, da?", spurte jeg. Men nei, det skulle de ikke! Når de ble pensjonister, da ville de flytte hjem igjen. Det betyr selvfølgelig at de i mange år vil motta pensjon, få helsetjenester, sykehusbehandling, aldershjemsplass osv. - ytelser som andre har innbetalt til gjennom skatteseddelen i yrkesaktiv alder, men som disse bevisst har rømt unna!
Jeg trodde ikke at folk var sånn, trodde det var bare en myte. Og jeg kjenner at jeg blir provosert av å tenke tilbake på samtalen.
Det hjelper heller ikke å tenke på at de bidrar til å sette et skikkelig "fotavtrykk" etter seg i klimasammenheng, med sine svært hyppige flyturer mellom Spania og Norge. Hadde de ennå flyktet unna et land av nød, men her er det bare fordi de vil øke sin rikdom mer enn det er mulig i Norge - et utslag av "mye vil ha mer".
lørdag 27. oktober 2007
Bedre med Anne, Randi og Eli i media enn sure sladrekjerringer bak gardinene
De siste dagene har det vært mye diskusjon om tre frittalende, unge kvinner fra fylket vårt. Anne Viken, Randi Førsund og Eli Bjørhusdal har fått både kritikk og støtte for sine utspill og forskjellige sterke utsagn i forbindelse med filmprosjekter, blogger og tenketanker.
Det kan virke som folk er snare til å reagere på kritiske utsagn fra unge kvinner. Vi har jo i årevis lest mange friske utsagn fra etablerte mannlige fjogninger som f.eks. Johs B. Thue og Georg Arnestad uten at det har stormet så voldsomt rundt dem.
En kan være enig eller uenig med de tre damene. Men det spørs vel om ikke det er langt sunnere for folk her i fylket at noen tøffe damer slenger med leppa i aviser og blogger - enn at folk driver og slenger dritt bak ryggen på hverandre, slik skikken har vært?
Det kan virke som folk er snare til å reagere på kritiske utsagn fra unge kvinner. Vi har jo i årevis lest mange friske utsagn fra etablerte mannlige fjogninger som f.eks. Johs B. Thue og Georg Arnestad uten at det har stormet så voldsomt rundt dem.
En kan være enig eller uenig med de tre damene. Men det spørs vel om ikke det er langt sunnere for folk her i fylket at noen tøffe damer slenger med leppa i aviser og blogger - enn at folk driver og slenger dritt bak ryggen på hverandre, slik skikken har vært?
Rein kjerring er også viktig!
Da vi hadde små barn i huset, var nivået på rengjøringen vår relativt høyt. Daglig gulvvask og relativt omfattende lørdagsrengjøring var standard. Men årene gikk, barna sluttet å leke på gulvet, mitt personlige overskudd og energinivå sank - og etterhvert ble det mindre fokus på rydding og rengjøring.
Vi er visst ikke alene i denne situasjonen: Statistisk sentralbyrås tidsbrukundersøkelse i 2000 viste at tiden som ble brukt til matlaging, oppvask og rengjøring, ble halvert mellom 1971 og 2000 (blant dem som utførte slikt arbeid hver dag).
Nå har jeg nettopp vært bortreist i over en uke, og det hadde jo hopet seg litt opp i mellomtiden. (Husbonden har begrensede fullmakter i heimen. F.eks. får han ikke kaste aviser mens jeg er borte - det kan jo stå noe om sykehus der!) Så han gledet seg nok til at jeg skulle ta en liten razzia i kjøkken og stue mens han ordnet opp med diverse uteting på formiddagen i dag. Den gang ei, for jeg fant heller veien til et deilig karbad med appelsinolje … Tapper synes jeg han var, da han kikket inn på badet og stille kommenterte: "Ja, ja - rein kjerring er jo viktig, det og."
Vi er visst ikke alene i denne situasjonen: Statistisk sentralbyrås tidsbrukundersøkelse i 2000 viste at tiden som ble brukt til matlaging, oppvask og rengjøring, ble halvert mellom 1971 og 2000 (blant dem som utførte slikt arbeid hver dag).
Nå har jeg nettopp vært bortreist i over en uke, og det hadde jo hopet seg litt opp i mellomtiden. (Husbonden har begrensede fullmakter i heimen. F.eks. får han ikke kaste aviser mens jeg er borte - det kan jo stå noe om sykehus der!) Så han gledet seg nok til at jeg skulle ta en liten razzia i kjøkken og stue mens han ordnet opp med diverse uteting på formiddagen i dag. Den gang ei, for jeg fant heller veien til et deilig karbad med appelsinolje … Tapper synes jeg han var, da han kikket inn på badet og stille kommenterte: "Ja, ja - rein kjerring er jo viktig, det og."
Følelsen av å ha kommet på feil klode
Følelsen av å ha kommet på feil klode sniker seg ofte innover meg når jeg sitter på tilskuerbenken under styremøtene til Helse Førde. Som i går, da styret vedtok nedlegging av sengepostene i Florø uten noen egentlig diskusjon om konsekvensene …
Men det er ikke bare det som faktisk skjer på styremøtene som er merkelig. Like underlig er måten styremedlemmene og administrasjonen kommuniserer på - spillet og språket deres.
- De uttrykker sin fulle støtte til andre styremedlemmer som tidligere har uttalt seg, og forsikrer at de ikke vil gjenta det som tidligere er sagt før de … gjentar det som tidligere er sagt.
- Så er det spesielle uttrykk som blir gjengangere. I gårsdagens møte var det "trykk på omstilling" (alt. "trøkk" og "fullt trøkk") som var mest populært.
- og en rekke andre rituelle mønstre som går igjen fra gang til gang.
Jeg har ført referat fra alle styremøtene jeg har vært på, og lurer på om ikke en antropolog burde kunne sett på dette materialet, analysert det og satt det inn i en sammenheng?
Men det er ikke bare det som faktisk skjer på styremøtene som er merkelig. Like underlig er måten styremedlemmene og administrasjonen kommuniserer på - spillet og språket deres.
- De uttrykker sin fulle støtte til andre styremedlemmer som tidligere har uttalt seg, og forsikrer at de ikke vil gjenta det som tidligere er sagt før de … gjentar det som tidligere er sagt.
- Så er det spesielle uttrykk som blir gjengangere. I gårsdagens møte var det "trykk på omstilling" (alt. "trøkk" og "fullt trøkk") som var mest populært.
- og en rekke andre rituelle mønstre som går igjen fra gang til gang.
Jeg har ført referat fra alle styremøtene jeg har vært på, og lurer på om ikke en antropolog burde kunne sett på dette materialet, analysert det og satt det inn i en sammenheng?
mandag 15. oktober 2007
Alderen sniker seg innpå …
De siste ukene har jeg gått med en økende "Du vet du er gammel når …"-følelse. Jeg har ikke noe imot å bli gammel og frykter ikke rynkene som jeg vitterlig har gjort meg fortjent til. Men det blir nesten litt komisk når jeg:
• har utviklet en ny interesse for helse/sykdom
Ikke bare mine egne plager, nei vel så gjerne andres! Kom til meg og fortell om sykdommene dine - og du er garantert en reelt interessert tilhører som holder ut så lenge du gidder fortelle. Hud, ledd, operasjoner, søvnløshet, allergier, sykdommer - bare kom igjen. (Under dette punktet hører også en ny glede over egne "normale prøvesvar", som da jeg nylig fikk beskjed om at både blodsukker og kolestrol er normalt.)
• ikke kan gå på de arrangementene jeg har lyst til, av hensyn til mine nærmeste
Timbuktu skulle spille på Meieriet i Sogndal fredag, og jeg sjekket ut med sønnen min som bor der. Det forløp nokså nøyaktig slik:
Mamma: - Hei, det er meg. Du, tror du jeg kan gå på Meieriet og høre Timbuktu på fredag? Eller er det bare for studenter og sånn? Må man ha studentbevis?
Sønn: - Nei, mamma. Du kan ikke gå på Meieriet.
Mamma: – Blir det bare unge, tror du? Jeg synes musikken hans er så fin, og han er jo så søt. Jeg har så lyst til å gå.
Sønn: - Nei, mamma. Du kan ikke gå på Meieriet.
Mamma: - Men hvis jeg står bakerst i lokalet?
Sønn: - Nei, mamma. Du kan ikke gå på Meieriet.
• lener meg til vaner
Kanskje er vanene det som holder oss sammen når krefter, hukommelse og konsentrasjon etterhvert svikter litt? Da jeg var ung, foraktet jeg eldre folks hang til vaner. Slik skulle jeg aldri bli, trodde jeg! Nå nyter jeg med kropp og sjel at ting har faste plasser, at husbonden og jeg har faste rutiner, at det som skjer er forutsigbart …
• slutter å interessere meg for hva andre synes om meg
Personlig ros og ris gjør lite inntrykk etterhvert. På en måte tror jeg alderen gjør en mindre utadvendt, en svarer liksom bare overfor seg selv (og eventuelt sin gud). Det er befriende, fordi fokus da blir mer på sak. Og det gjør meg friere, fordi andres oppfatning av meg (positivt/negativt) ikke lenger er noen motivasjonsfaktor. Det er kanskje det som gjør at gamle kjerringer som meg ofte oppfattes som "bitchy" - vi sier ting mer rett ut.
• begynner å tenke "Så heldig jeg har vært, tross alt!"
De fleste av oss har jo noe å stri med i livet, og det har jeg fått merke godt - spesielt de siste åtte årene. Men med alderen kommer en også til å sette mer pris på det som er bra i livet! Min mor døde i en alder av 43, så hun rakk aldri å se sine barn som voksne. Mange andre i min slekt døde også svært tidlig, slik at jeg aldri har regnet det som noen selvfølge å få oppleve morgendagen. Men følelsen av å være priviligert, fordi jeg har fått leve så lenge og f.eks. har fått se barna mine blitt voksne, er blitt veldig sterk de siste årene.
Og så heldig jeg har vært som har fått bli gammel nok til å skrive dette!
;-)
• har utviklet en ny interesse for helse/sykdom
Ikke bare mine egne plager, nei vel så gjerne andres! Kom til meg og fortell om sykdommene dine - og du er garantert en reelt interessert tilhører som holder ut så lenge du gidder fortelle. Hud, ledd, operasjoner, søvnløshet, allergier, sykdommer - bare kom igjen. (Under dette punktet hører også en ny glede over egne "normale prøvesvar", som da jeg nylig fikk beskjed om at både blodsukker og kolestrol er normalt.)
• ikke kan gå på de arrangementene jeg har lyst til, av hensyn til mine nærmeste
Timbuktu skulle spille på Meieriet i Sogndal fredag, og jeg sjekket ut med sønnen min som bor der. Det forløp nokså nøyaktig slik:
Mamma: - Hei, det er meg. Du, tror du jeg kan gå på Meieriet og høre Timbuktu på fredag? Eller er det bare for studenter og sånn? Må man ha studentbevis?
Sønn: - Nei, mamma. Du kan ikke gå på Meieriet.
Mamma: – Blir det bare unge, tror du? Jeg synes musikken hans er så fin, og han er jo så søt. Jeg har så lyst til å gå.
Sønn: - Nei, mamma. Du kan ikke gå på Meieriet.
Mamma: - Men hvis jeg står bakerst i lokalet?
Sønn: - Nei, mamma. Du kan ikke gå på Meieriet.
• lener meg til vaner
Kanskje er vanene det som holder oss sammen når krefter, hukommelse og konsentrasjon etterhvert svikter litt? Da jeg var ung, foraktet jeg eldre folks hang til vaner. Slik skulle jeg aldri bli, trodde jeg! Nå nyter jeg med kropp og sjel at ting har faste plasser, at husbonden og jeg har faste rutiner, at det som skjer er forutsigbart …
• slutter å interessere meg for hva andre synes om meg
Personlig ros og ris gjør lite inntrykk etterhvert. På en måte tror jeg alderen gjør en mindre utadvendt, en svarer liksom bare overfor seg selv (og eventuelt sin gud). Det er befriende, fordi fokus da blir mer på sak. Og det gjør meg friere, fordi andres oppfatning av meg (positivt/negativt) ikke lenger er noen motivasjonsfaktor. Det er kanskje det som gjør at gamle kjerringer som meg ofte oppfattes som "bitchy" - vi sier ting mer rett ut.
• begynner å tenke "Så heldig jeg har vært, tross alt!"
De fleste av oss har jo noe å stri med i livet, og det har jeg fått merke godt - spesielt de siste åtte årene. Men med alderen kommer en også til å sette mer pris på det som er bra i livet! Min mor døde i en alder av 43, så hun rakk aldri å se sine barn som voksne. Mange andre i min slekt døde også svært tidlig, slik at jeg aldri har regnet det som noen selvfølge å få oppleve morgendagen. Men følelsen av å være priviligert, fordi jeg har fått leve så lenge og f.eks. har fått se barna mine blitt voksne, er blitt veldig sterk de siste årene.
Og så heldig jeg har vært som har fått bli gammel nok til å skrive dette!
;-)
lørdag 22. september 2007
Grosvold ut av (gull)rekka går …
For en enkel, landlig sjel som meg er det herlig at Beat for beat og Nytt på nytt er tilbake! Min ideelle fredagskveld er når husbonden og jeg ligger langflate i hver vår sofa, med hvert vårt glass rødvin og Gullrekka starter. Helt topp! Jeg gleder meg over Dyrhaugs brede smil og gjestenes ekte musikk- og gjøglerglede. Koser meg med Jon Almaas, Knut Nærum og Linn Skåber (som fyller plassen etter Hærland bra), konseptet er bra og gjestene ofte morsomme.
Men Grosvold er da virkelig ikke flink med gjestene sine? Hun herjer med dem, avbryter, avsporer, konkurrerer og er lite raus på en måte som gjør hele greia lite hyggelig. Når Trond Viggo synes stolen hans er god, hva slags svar er det at hennes egen er bedre? Hva er vitsen med å ha et talk-show der du gjør gjestene stumme og usikre, som med Diana Krall forrige uke? Hvorfor trekke Dag Solstad til studio for å snakke om klær? Skjønner ikke, jeg. Men jeg husker heldigvis fortsatt hvor av-knappen er …
Men Grosvold er da virkelig ikke flink med gjestene sine? Hun herjer med dem, avbryter, avsporer, konkurrerer og er lite raus på en måte som gjør hele greia lite hyggelig. Når Trond Viggo synes stolen hans er god, hva slags svar er det at hennes egen er bedre? Hva er vitsen med å ha et talk-show der du gjør gjestene stumme og usikre, som med Diana Krall forrige uke? Hvorfor trekke Dag Solstad til studio for å snakke om klær? Skjønner ikke, jeg. Men jeg husker heldigvis fortsatt hvor av-knappen er …
Monty Python
150 godbiter fra Monty Python her:
http://filter.start.no/click.php?link_id=2091
Første gangen jeg opplevde Monty Python var på en kino i London, tror den heter Baker Street (vegg i vegg med Madame Tussauds) på 70-tallet. Jeg var au pair og hadde følge med Bill (eller hva han het). Visste ikke hva Monty Python var, men lo så jævlig gjennom filmen at Bill nektet å gå ut sammen med meg etterpå før resten av publikum var forsvunnet …
http://filter.start.no/click.php?link_id=2091
Første gangen jeg opplevde Monty Python var på en kino i London, tror den heter Baker Street (vegg i vegg med Madame Tussauds) på 70-tallet. Jeg var au pair og hadde følge med Bill (eller hva han het). Visste ikke hva Monty Python var, men lo så jævlig gjennom filmen at Bill nektet å gå ut sammen med meg etterpå før resten av publikum var forsvunnet …
Nasjonalt selvskryt
Egentlig er jeg litt gammeldags nasjonalistisk. Jeg er kjempeglad for å bo i Norge. Får faktisk tårer i øynene av nasjonalsangen på 17. mai og sånt. Små barn i bunad, hurrarop og dei gamle fjell i syningom - jeg synes det er helt topp! Det er mye å være stolt av, og takknemlig for, i dette landet.
Men jeg ORKER IKKE lese en artikkel til om utenlandske gjester som kommer for å "lære av oss nordmenn"! Det er så PINLIG OG KVALMT når delegasjoner er på studietur her i landet, og media fremstiller det som om de enfoldige utlendingene står med trillrunde øyne og suger inn hvert ord vi forteller om hvordan vi har ordnet våre skoler, universitet, arbeidsliv, helsevesen, kriminalomsorg osv som om det var guds sanning og eneste fasit. Det er både uhøflig og enfoldig av avisene å fremstille studieturer uten likeverdighetsperspektiv. Det er nedlatende å beskrive "kommet hit for å lære", "noterer ivrig", "lære seg den norske måten" o.l. om voksne, reflekterte mennesker som har viktige jobber i sine egne land og som en faktisk må regne med fullt ut er i stand til å evaluere norske løsninger fra sitt eget perspektiv.
HALLO AVISER! SLUTT Å GJØRE GJESTENE VÅRE SÅ SMÅ! Dere vinkler det aldri på samme måte når noen reiser herfra til andre land for å se hvordan de ordner seg der. Da er det bare en "interessant studietur" til "inspirasjon" …
Men jeg ORKER IKKE lese en artikkel til om utenlandske gjester som kommer for å "lære av oss nordmenn"! Det er så PINLIG OG KVALMT når delegasjoner er på studietur her i landet, og media fremstiller det som om de enfoldige utlendingene står med trillrunde øyne og suger inn hvert ord vi forteller om hvordan vi har ordnet våre skoler, universitet, arbeidsliv, helsevesen, kriminalomsorg osv som om det var guds sanning og eneste fasit. Det er både uhøflig og enfoldig av avisene å fremstille studieturer uten likeverdighetsperspektiv. Det er nedlatende å beskrive "kommet hit for å lære", "noterer ivrig", "lære seg den norske måten" o.l. om voksne, reflekterte mennesker som har viktige jobber i sine egne land og som en faktisk må regne med fullt ut er i stand til å evaluere norske løsninger fra sitt eget perspektiv.
HALLO AVISER! SLUTT Å GJØRE GJESTENE VÅRE SÅ SMÅ! Dere vinkler det aldri på samme måte når noen reiser herfra til andre land for å se hvordan de ordner seg der. Da er det bare en "interessant studietur" til "inspirasjon" …
torsdag 20. september 2007
EUs datalagringsarkiv - en trussel mot min personlige frihet
EUs nye datalagringsarkiv skal være innført i medlemslandene i løpet av denne måneden (september -07). Og i Norge blir det innført fra mars 2009.
Hva betyr datalagringsarkivet for deg og meg? Jo, at tele- og internettleverandørene våre er pålagt å lagre alle telefonoppringninger vi har gjort (hvem vi har ringt til), alle våre SMS-er (med innhold), eposter (med innhold) og besøkte nettsteder (hvilke sider fra enhver datamaskin) i minimum ett og maksimum tre år.
Mens overvåkning tidligere var noe politiet kunne gjøre etter spesiell tillatelse dersom de hadde skjellig grunn til mistanke, skal vi nå alle overvåkes permanent. Som vit. ass. Iselin Nordenhaug fra Universitetet i Bergen skrev i BT 2. september: "Alle betraktes som potensielle lovbrytere". Hun advarer mot følgene, også for den som er lovlydig og ikke burde ha noe å frykte. De som overvåker kan gjøre feil, du kan bli utsatt for identitetstyveri, de registrerte opplysningene om deg kan komme i feil hender osv.
Kampen mot terror er begrunnelsen for dette gedigne inngrepet i vår personlige frihet til å ha fri og ukontrollert kontakt med hvem vi vil, når vi vil. Nordenhaug skriver: "Når det gjelder terrorisme hevdes det ofte at terrorister representerer en trussel mot vår livsførsel. Men når det gjelder datalagringsdirektivet, er det ikke terrorister som leder an i endringen av fundamentale prinsipper i vårt samfunn, men derimot europeiske og norske myndigheter. Altså de samme personene som hevder å skulle beskytte vår livsførsel og de verdier samfunnet vårt bygger på."
Underlig at ikke dette direktivet har fått mer oppmerksomhet i norsk presse …
Se også mer her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
Hva betyr datalagringsarkivet for deg og meg? Jo, at tele- og internettleverandørene våre er pålagt å lagre alle telefonoppringninger vi har gjort (hvem vi har ringt til), alle våre SMS-er (med innhold), eposter (med innhold) og besøkte nettsteder (hvilke sider fra enhver datamaskin) i minimum ett og maksimum tre år.
Mens overvåkning tidligere var noe politiet kunne gjøre etter spesiell tillatelse dersom de hadde skjellig grunn til mistanke, skal vi nå alle overvåkes permanent. Som vit. ass. Iselin Nordenhaug fra Universitetet i Bergen skrev i BT 2. september: "Alle betraktes som potensielle lovbrytere". Hun advarer mot følgene, også for den som er lovlydig og ikke burde ha noe å frykte. De som overvåker kan gjøre feil, du kan bli utsatt for identitetstyveri, de registrerte opplysningene om deg kan komme i feil hender osv.
Kampen mot terror er begrunnelsen for dette gedigne inngrepet i vår personlige frihet til å ha fri og ukontrollert kontakt med hvem vi vil, når vi vil. Nordenhaug skriver: "Når det gjelder terrorisme hevdes det ofte at terrorister representerer en trussel mot vår livsførsel. Men når det gjelder datalagringsdirektivet, er det ikke terrorister som leder an i endringen av fundamentale prinsipper i vårt samfunn, men derimot europeiske og norske myndigheter. Altså de samme personene som hevder å skulle beskytte vår livsførsel og de verdier samfunnet vårt bygger på."
Underlig at ikke dette direktivet har fått mer oppmerksomhet i norsk presse …
Se også mer her: http://sv.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
tirsdag 18. september 2007
Sinnsykt i USA
En 21 år gammel amerikansk student som stilte kritiske spørsmål til John Kerry under et møte på Florida universitet ble arrestert og skutt med strømpistol av amerikanske politifolk. Et godt eksempel på demokratiet de vil eksportere til Irak?
Se videoen her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2001669.ece
Se videoen her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2001669.ece
Plastretur
Hva gjør folk med plasten som skal resirkuleres? SIMAS vil ha ren og tørr plast tilbake. Og det forstår jeg.
Jeg synes jo også det er stas å ha klart å redusere volumet på restavfallet så mye. Var ikke klar over hvor mye plast vi kastet før!!! (Og ja, vi komposterer matavfallet.)
Men, ærlig talt, det er så kronglete at tomemballasje fra youghurt, kjøttpålegg, ost, kjøtt osv. må vaskes og tørkes! Vi bruker en del varmt vann på vaskingen og roter til kjøkkenet vårt med plast-til-lufttørking.
Er det bare hos oss at dette er et problem? Leverer andre folk skitten plastikk eller synes de de det går greit - eller?
OPPDATERING VÅREN 2008:
I vinter var jeg innom kjøkkenet hos Kristin og Knut Atle. Oppdaget da at de simpelthen lar plastemballasje (fra kjøttdeig, kylling, pålegg etc) være med i oppvaskmaskinen. Jeg trodde den ville smelte, men det går bra. En enkel og genial løsning, for maskinen går jo likevel.
Så nå setter jeg bare den emballasjen som passer der, i øverste etasje i oppvaskmaskinen. (Har hatt ett uheldig tilfelle; plasten som var utenpå kyllingpakken seg ned, la seg rundt enden og låste dermed den øverste roterende armen i maskinen. Men den er jo bare drevet av vanntrykket, så det fikk ingen konsekvenser.)
Youghurtemballasjen er det best å bare skylle med en gang. Kartonger er jeg fortsatt ikke glad i, men heldigvis er det ikke så mye av det her i huset.
Jeg synes jo også det er stas å ha klart å redusere volumet på restavfallet så mye. Var ikke klar over hvor mye plast vi kastet før!!! (Og ja, vi komposterer matavfallet.)
Men, ærlig talt, det er så kronglete at tomemballasje fra youghurt, kjøttpålegg, ost, kjøtt osv. må vaskes og tørkes! Vi bruker en del varmt vann på vaskingen og roter til kjøkkenet vårt med plast-til-lufttørking.
Er det bare hos oss at dette er et problem? Leverer andre folk skitten plastikk eller synes de de det går greit - eller?
OPPDATERING VÅREN 2008:
I vinter var jeg innom kjøkkenet hos Kristin og Knut Atle. Oppdaget da at de simpelthen lar plastemballasje (fra kjøttdeig, kylling, pålegg etc) være med i oppvaskmaskinen. Jeg trodde den ville smelte, men det går bra. En enkel og genial løsning, for maskinen går jo likevel.
Så nå setter jeg bare den emballasjen som passer der, i øverste etasje i oppvaskmaskinen. (Har hatt ett uheldig tilfelle; plasten som var utenpå kyllingpakken seg ned, la seg rundt enden og låste dermed den øverste roterende armen i maskinen. Men den er jo bare drevet av vanntrykket, så det fikk ingen konsekvenser.)
Youghurtemballasjen er det best å bare skylle med en gang. Kartonger er jeg fortsatt ikke glad i, men heldigvis er det ikke så mye av det her i huset.
Aldri forsent å få en lykkelig barndom
I går kveld holdt Terje Forsberg foredrag for et fullsatt Lærdal kulturhus: "Aldri for sent å få en lykkelig barndom".
Forsberg bodde i Lærdal fra 1960 til 1963. Han vokste opp med en alkoholisert og voldelig far, og familien hadde det vondt. På skolen nordpå ble han grovt mishandlet av medelever.
I Lærdal ble han ignorert, og ingen klarte å gripe inn og beskytte Terje og søsknene. Terjes liv var et mareritt helt frem til han ble 20. Som traumatisert, trakassert og tannløs analfabet var det umulig å få fotfeste i livet og han sier selv at han var "sinnsyk". På skolen i Lærdal fikk han stempel som "evneveik", og dette skulle følge ham videre da familien flyttet østpå.
Som voksen fikk Terje en spesiell kjærlighetsopplevelse, en episode som skjedde alene i skogen, der han plutselig opplevde lys, stillhet og en stemme som snakket til ham. Dette ble starten til en snuoperasjon som han senere også har fått støtte til av sin kone Grete.
Terje startet i malerlære, ble mester med eget, solid firma som nå er overtatt av sønnene. Senere har han tatt artium og universitetseksamener. Han er nå lærer og i denne måneden kommer boken hans ut.
http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?stipr=aktoer-0_69227
Han har vært presentert i radioprogram:
http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/4718560.html
En av de episodene Terje Forsberg fortalte som gjorde mest inntrykk på meg var 27. desember 1963. Da gikk faren berserk og mishandlet både konen og barna. Det ble så ille at lensmannen kom, men måtte ha hjelp av flere menn i et lengre basketak før de endelig fikk arrestert ham og fraktet ham vekk.
Etter at mannen var fraktet vekk, satt en fattig og mishandlet kvinne med opprevne klær igjen med fire rundjulte barn. Hva gjorde de skuelystne som hadde stilt seg opp rundt huset? Jo, de sneipet røyken og gikk hjem til seg selv for å feire resten av julen …
Forsberg bodde i Lærdal fra 1960 til 1963. Han vokste opp med en alkoholisert og voldelig far, og familien hadde det vondt. På skolen nordpå ble han grovt mishandlet av medelever.
I Lærdal ble han ignorert, og ingen klarte å gripe inn og beskytte Terje og søsknene. Terjes liv var et mareritt helt frem til han ble 20. Som traumatisert, trakassert og tannløs analfabet var det umulig å få fotfeste i livet og han sier selv at han var "sinnsyk". På skolen i Lærdal fikk han stempel som "evneveik", og dette skulle følge ham videre da familien flyttet østpå.
Som voksen fikk Terje en spesiell kjærlighetsopplevelse, en episode som skjedde alene i skogen, der han plutselig opplevde lys, stillhet og en stemme som snakket til ham. Dette ble starten til en snuoperasjon som han senere også har fått støtte til av sin kone Grete.
Terje startet i malerlære, ble mester med eget, solid firma som nå er overtatt av sønnene. Senere har han tatt artium og universitetseksamener. Han er nå lærer og i denne måneden kommer boken hans ut.
http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?stipr=aktoer-0_69227
Han har vært presentert i radioprogram:
http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/4718560.html
En av de episodene Terje Forsberg fortalte som gjorde mest inntrykk på meg var 27. desember 1963. Da gikk faren berserk og mishandlet både konen og barna. Det ble så ille at lensmannen kom, men måtte ha hjelp av flere menn i et lengre basketak før de endelig fikk arrestert ham og fraktet ham vekk.
Etter at mannen var fraktet vekk, satt en fattig og mishandlet kvinne med opprevne klær igjen med fire rundjulte barn. Hva gjorde de skuelystne som hadde stilt seg opp rundt huset? Jo, de sneipet røyken og gikk hjem til seg selv for å feire resten av julen …
søndag 16. september 2007
Muhammed på hundekropp
Den svenske kunstneren Lars Vilks har tegnet profeten Muhammed med hundekropp. Det er bare en tegning i en serie karikaturer, som er trykket i flere nordiske aviser. Det er kommet sterke reaksjoner fra ekstreme muslimske miljøer, bl.a. er det utlovet en stor dusør for å ta livet av både Vilks og hans redaktør. I tillegg er det kommet trusler mot svenske virksomheter som IKEA, Volvo og Sony Ericsson.
Mange, både politikere og redaktører forsvarer publiseringen med å vise til ytringsfriheten. Og det er klart: Hverken i Norge, Sverige eller Danmark kan en statsminister eller noen annen høytstående politiker være ansvarlig for hva pressen trykker. Sånn er det og sånn skal det være.
Jeg er for et sekulært regulert samfunn, med stor ytringsfrihet. Det er viktig at vi stiller spørsmål ved autoriteter og at samfunnet er romslig. Ytringsfriheten er en grunnleggende demokratisk rett. At den brukes er helt nødvendig for utviklingen videre!
Men jeg kjenner en ryggmargsrefleks som er skeptisk til at ytringsfriheten bevisst blir brukt til å krenke noe som er hellig for andre … Vanlig folkeskikk, takt og tone tilsier å ta hensyn til naboens skikker, religion, tabuer osv. selv om en ikke deler dem.
Tegnerne er middelaldrende, hvite, velfødde menn som må sies å representere samfunnsmakten i de nordiske land. Menneskene som føler seg krenket er i stor grad folk fra samfunn som har det dårligere materielt og som på mange områder er mer undertrykte. For meg ser det ut som dette faktisk er overmakten som vil fornedre og sette de svake på plass, selv om det skjer i frihetens navn.
I forrige runde med karikatururoligheter så vi rasende folkemengder i fjerne land som rev ned firmaskilt fra nordiske bedrifter (som Telenor). På en måte var disse menneskene dobbelt krenket, tenker jeg. Først hadde vi kommet med vår kapital og teknologi for å bruke deres land som vårt marked, deretter hånet vi det som de hevder er viktigst i livene deres - nemlig deres religion. Da bruker vi vår frihet til å undertrykke og tråkke på dem. Ikke rart de blir sinte!
Hva oppnår Vilks? Hva oppnådde de danske karikaturtegnerne med sine Muhammed-karikaturer? Provokasjoner, ødeleggelser, skader og økonomiske tap. Bidrar slike krenkelser til økt forståelse og respekt? Kan ikke se hvordan. Lærer vi andre noe om ytringsfrihet og respekt ved å tråkke på dem? Neppe. Jeg tror snarere at økt polarisering, fiendtlighet og fremmedgjøring er resultatet.
Det er lett å finne eksempler på at islam blir brukt til å undertrykke, eller at samfunn som er dominert av islam er ufrie og har mange negative sider. Hvis poenget er å forandre dette, tror jeg vi faktisk må rette fokus på de konkrete sakene (som f.eks. omskjæring, tvangsgifte og annen kvinneundertrykkelse osv.) der de finnes. Veien går ikke ved å håne det som er hellig for andre.
Mange, både politikere og redaktører forsvarer publiseringen med å vise til ytringsfriheten. Og det er klart: Hverken i Norge, Sverige eller Danmark kan en statsminister eller noen annen høytstående politiker være ansvarlig for hva pressen trykker. Sånn er det og sånn skal det være.
Jeg er for et sekulært regulert samfunn, med stor ytringsfrihet. Det er viktig at vi stiller spørsmål ved autoriteter og at samfunnet er romslig. Ytringsfriheten er en grunnleggende demokratisk rett. At den brukes er helt nødvendig for utviklingen videre!
Men jeg kjenner en ryggmargsrefleks som er skeptisk til at ytringsfriheten bevisst blir brukt til å krenke noe som er hellig for andre … Vanlig folkeskikk, takt og tone tilsier å ta hensyn til naboens skikker, religion, tabuer osv. selv om en ikke deler dem.
Tegnerne er middelaldrende, hvite, velfødde menn som må sies å representere samfunnsmakten i de nordiske land. Menneskene som føler seg krenket er i stor grad folk fra samfunn som har det dårligere materielt og som på mange områder er mer undertrykte. For meg ser det ut som dette faktisk er overmakten som vil fornedre og sette de svake på plass, selv om det skjer i frihetens navn.
I forrige runde med karikatururoligheter så vi rasende folkemengder i fjerne land som rev ned firmaskilt fra nordiske bedrifter (som Telenor). På en måte var disse menneskene dobbelt krenket, tenker jeg. Først hadde vi kommet med vår kapital og teknologi for å bruke deres land som vårt marked, deretter hånet vi det som de hevder er viktigst i livene deres - nemlig deres religion. Da bruker vi vår frihet til å undertrykke og tråkke på dem. Ikke rart de blir sinte!
Hva oppnår Vilks? Hva oppnådde de danske karikaturtegnerne med sine Muhammed-karikaturer? Provokasjoner, ødeleggelser, skader og økonomiske tap. Bidrar slike krenkelser til økt forståelse og respekt? Kan ikke se hvordan. Lærer vi andre noe om ytringsfrihet og respekt ved å tråkke på dem? Neppe. Jeg tror snarere at økt polarisering, fiendtlighet og fremmedgjøring er resultatet.
Det er lett å finne eksempler på at islam blir brukt til å undertrykke, eller at samfunn som er dominert av islam er ufrie og har mange negative sider. Hvis poenget er å forandre dette, tror jeg vi faktisk må rette fokus på de konkrete sakene (som f.eks. omskjæring, tvangsgifte og annen kvinneundertrykkelse osv.) der de finnes. Veien går ikke ved å håne det som er hellig for andre.
torsdag 13. september 2007
Svart dag: Ap + Sp = sant
Fikk melding nå på morgenen at Arbeiderpartiet slår seg sammen med Senterpartiet i Lærdal kommunestyre de neste fire årene. Jeg er utrolig skuffet og lei meg. Høyre får sannsynligvis en plass i formannskapet, mens SV og Venstre blir sittende som tilskuere til kommunepolitikken i fire år. Dette er rett og slett vanskelig å svelge.
tirsdag 11. september 2007
Det ble varaplass
Opptelling av stemmene i Lærdal kommune viste at Jan Olav Fretland fikk mest stemmer, så kom Kari Blåflat og som første vara er yours truly, med Anna Avdem hakk i hæl.
Det betyr gruppemøter og jobbing og beredskap for å møte når Kari eller Jan Olav ikke kan. Og at jeg må opprette et system for papirer og saker som gjør meg i stand til å holde styr på ting. I grunnen er det litt spennende med kommunepolitikk, også! Det som er utfordrende er jo at det er så mange forskjellige områder en må sette seg inn i. Jeg har konsentrert meg så mye om bare sykehus, nå kommer det nok til å knake litt i hjernen for å stille seg inn på et bredere område.
Det blir mye "vetige" folk i Lærdal kommunestyre de neste fire årene, så forutsetningene for godt samarbeid skulle være der!
Det betyr gruppemøter og jobbing og beredskap for å møte når Kari eller Jan Olav ikke kan. Og at jeg må opprette et system for papirer og saker som gjør meg i stand til å holde styr på ting. I grunnen er det litt spennende med kommunepolitikk, også! Det som er utfordrende er jo at det er så mange forskjellige områder en må sette seg inn i. Jeg har konsentrert meg så mye om bare sykehus, nå kommer det nok til å knake litt i hjernen for å stille seg inn på et bredere område.
Det blir mye "vetige" folk i Lærdal kommunestyre de neste fire årene, så forutsetningene for godt samarbeid skulle være der!
mandag 10. september 2007
Shit - vi mistet en plass i kommunestyret!
Opptellingen viser at Lærdal SV mistet en plass i kommunestyret, og går ned fra tre til to representanter. Nå blir det forhandlinger om saker og verv etter at Ap fikk 7, Sp 5, SV 2, H 2 og V 1.
Men det var en koselig og morsom valgvake hos Bodil, i alle fall! Jeg må prøve å få oppskriften på den sjokolademoussen hennes …
Men det var en koselig og morsom valgvake hos Bodil, i alle fall! Jeg må prøve å få oppskriften på den sjokolademoussen hennes …
Før valget
En innskytelse fikk meg til å opprette en ny blogg, et eget rom for meg selv som person. Jeg blogger jo om kampen for lokalsykehusene og kampen for Lærdal sjukehus på andre sider. Men av og til har jeg behov for å uttrykke meg om andre ting, også. Vi får se om dette er noe vits i.
Denne kvelden er jeg spent på valgresultatet. I år stiller Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre og Venstre hver sin liste her i Lærdal. Mange venter at Arbeiderpartiet skal gjøre et godt valg, men ingen vet før stemmene er talt opp i kveld.
Selv står jeg som nummer fem på SV-lista og håper virkelig at SV får en større gruppe i kommunestyret. Jeg har vært med på gruppemøter de siste månedene, og jeg liker arbeidsformen til lokallaget. Som regel er det gruppemøte hos Kristin, i eldhuset på Skjær. Sakene blir åpent diskutert, slik at alle kan komme med innspill. Anna Avdem har vært en fremragende varaordfører de siste fire årene, og det er en stor utfordring for de som skal overta etter henne!
Nå har jeg bakt "tyrkerhattbrød" til valgvake hos Bodil, andre kommer med salat, kaker osv. så det blir hyggelig selskap og god servering! Men jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut i kveld - er kjempetrøtt …
Denne kvelden er jeg spent på valgresultatet. I år stiller Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre og Venstre hver sin liste her i Lærdal. Mange venter at Arbeiderpartiet skal gjøre et godt valg, men ingen vet før stemmene er talt opp i kveld.
Selv står jeg som nummer fem på SV-lista og håper virkelig at SV får en større gruppe i kommunestyret. Jeg har vært med på gruppemøter de siste månedene, og jeg liker arbeidsformen til lokallaget. Som regel er det gruppemøte hos Kristin, i eldhuset på Skjær. Sakene blir åpent diskutert, slik at alle kan komme med innspill. Anna Avdem har vært en fremragende varaordfører de siste fire årene, og det er en stor utfordring for de som skal overta etter henne!
Nå har jeg bakt "tyrkerhattbrød" til valgvake hos Bodil, andre kommer med salat, kaker osv. så det blir hyggelig selskap og god servering! Men jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut i kveld - er kjempetrøtt …
Abonner på:
Innlegg (Atom)
